Editiones Arnamagnæanæ. Series A - 01.06.2001, Page 265

181
geck til mals við Egil fr[ænda] sinn- var þa mest gaman | Egils at
[ræ]ð[a] við [hana] ok er hon hitti hann. þ[a] spurði [hon. er þat] satt
48 frændi [er] þu villt til þings riða. villda ek [at þu] segðer mer huat væri
46 Egils] hermed begynder sidste side af sagaen, som mange steder er sxrdeles vanske-
lig at læse (navnlig spalte a); det er meget forskelligt, hvad der kan ses af bogstaverne i
firkantede parenteser, hvorfor læsningen i nogle tilfælde st0tter sig til de gamle afskrif-
ter ogleller FJ.
enn þær konur
þurfa blossa.
234 Þad var a dógum Hakonar j(arls) hins ryka, var þa Eig(ill) a nýunda tugi
alldur<s) sins og þá var hann enn hress madur, firer an<n)ars sakir enn
siönleisis. Þad var umm sumared er menn biuggust til alþingis reidar, þá
237 mæ(llte) Eig(ill) vid Gr'im mág sinn, sagde hann vill rýda til alþýngis umm
sumared, Gr(imur) tok þvi ecke brátt, seiger þad væri einginn gamans ferd er
Eig(ill) var siönlaus madur, enn er þau Gr(imur) og Þordis tóludust vid, þá
240 s(eiger) hann henne hvors Eigill beiddist, Vil eg s(eiger) hann ad þii forvitnest
hvad under mun biia málaleit slýkre, Þord(is) gieck til máls vid Eig(il)
fr(ænda) sinn, og ræddu þau margt mille syn sem þau voru vón, þvi þad var
243 mest gaman Eig(ils) þá ad ræda vid hana. Enn er hiin fann ad Eig(ill) giordist
málrætenn þá spurde híin so, Er þad nockud med alhuga ad þii vilier ryda i
sumar til alþi'ngs, Þikir mier þad undarlegt ad þii | vilier rýda til þi'ngs so ad þii
246 ráder ei firer flocke ad <eg> ætla sýdan þii varst tvýtugur, ad þii hafer alldri so
til alþings ridid ad ei værer þii flockstiöre, Enn ef þu villt nii fara og veita
Grýme filgd þi'na og fóruneite, þá mun þikia skilld naudsin til bera umm fór
249 þi'na, Villda eg nii segder þu, hvad nti er i ráde, þvi þii leiner mig fáu þvi er eg
forvitnast, So er og s(eiger) Eig(ill) sem þii gietur ad erindid þikir mier vera til
þingferdarennar, mun eg seigia þier hvad eg beriunst firer, eg ætla ad hafa med
252 mier til þings kistur þær ij er Adalst(eirn) kongur gaf mier er hvorutveggiu var
full af ensku silfre, og ætla eg ad láta bera kisturnar til Lógbergis þá þar er sem
mest fiólmenne, sydan ætla eg ad sá silfrenu, Þiker mier þá undarlegt ef
255 gripdeilldum er deillt, ef aller skifta vel si'n i mille, munda eg helldur ætla ad
nockrum skillde þad firer verda ad blöd skillde vekia, ef þar verda hrumningar
og þraung sem nii væri von, Enn ef eirn edur tveir verda þar vanhluta, þa kann
1421. 223 ecke] ey 1421. 225 Eigill] + vysu 1421. 237 hann vill] hann
hpnum ad hann villdi 1421. 239 var] være 2963. 246 eg] sál. 1421, 2963; +
1408. 249 Villda - þu1] vilda eg ad þu segdir mier 1421. 254-255 ef - ef] ef
gripdeylldir verda eý oc 2963. 256 hrumningar] hrundingar 2963. 259 lýdur]
M 99 ra
kap. 85
Eyf3
126 v