Nordens Kalender - 01.06.1932, Síða 43

fíergetu by
Tyskebryggen i 1860-árene.
og vin, fra Tyskland kom rug og malt og öl. Og
fra Nordnorge kom jekter i hundretall med törrfisk
stablet höit pá masten; noen hadde ogsá med gráverk
og annet skinn fra Finnmark. Fra fjorddistriktene
nord og sör for byen kom folk med kjött og smör,
tjære og tömmer. I tiden fra mai til september var
det et liv og röre i Bergen som om byen skulde ha
vært en vesteuropeisk storby. Danske korsfarere som
i 1190 var pá vei til det hellige land, skriver at der
finnes slike masser av skrei at det overgár mál og
tall. «Der vil man se en stor mengde folk og skib
som strömmer til fra alle kanter, islendinger og
grönlendinger, tyskere, dansker, svensker, gott-
lendinger og enda flere nasjoner, sá det vilde bli
for vidtlöftig á regne op alle sammen. Likesá vil
man se en mengde honning, hvete, gode klær, sölv
og andre slags varer.» Kardinal Yiljalm av Sabina
som kom for á krone Hákon Hákonsönn i Bergen,
uttalte sig ogsá höflig forbauset om trafikken pá
byens havn: «Jeg ser her en slik mengde med skib
at jeg aldri har sett flere i en havn».
Vi sa at fiskekjöpere og fiskeselgere möttes i
Bergen, og det er riktig; men de handlet ikke direkte
med hverandre. En egen gruppe av kjöpmenn hadde
trengt sig inn mellem dem som produserte varene
og dem som hadde direkte forbruksinteresser. Det
var produsentene selv som förte fisken til Bergen.
Der solgte de den til byens kjöpmenn og kjöpte
igjen av disse slike varer som de trengte, fiske-
redskaper og matvarer. Kjöpmennene spiste ikke
törrfisk. De solgte den videre til fremmede
som kom til byen, eller de utförte den pá sine
egne skib til fremmede havner. For dem var
fisken bare en vare som det gjaldt á kjöpe billigst
43