Nordens Kalender - 01.06.1932, Qupperneq 45

Berqenó by
Bergen det störste ökonomiske foretagende i Norge.
Det tilförte den by hvor det hadde sitt sæte
betydelige verdier av forskjellig art.
Vi har grunn til á tro at hanseatene med sin
kapitalrikdom og med sine gode forbindelser báde
pá östersjömarkedet og det vesteuropeiske marked
har fátt mer ut av de norske fiskerier enn nord-
mennene med sine begrensede kapitaltilganger
noensinne hadde fátt. Hanseatene skapte större omset-
ningsmuligheter for fisken og andre norske varer, og
dermed öket produksjon i Norge. Flere fiskere kunde
nu finne sitt utkomme nordpá, men ikke bedre utkom-
me. Hanseatene hadde nemlig akkurat samme interes-
ser som bergenserne av lave innkjöpspriser pá fisken.
Noen ökonomisk tilbakegang for Bergens by kan
vi ikke merke efterat hanseatene i löpet av 1300-
tallet hadde fátt hele utenrikshandelen i sin hánd.
Men det skal villig innrömmes at det kildemateriale
vi bygger pá ikke er rikholdig. Mange forandringer
kan være foregátt som vi nu ikke vet om. Efter det
vi vet, fortsatte Bergen á være en stor og mektig
stad. Langs östsiden av Vágen lá brygge ved brygge,
og langs gaten innenfor stod hus ved hus med gavlene
vendt mot sjöen og alle bygningene som hörte et
gárdsanlegg til, i rad bakenfor op mot Övregaten.
Slik ligger denne bydel, Tyskebryggen, den dag i
dag. Store forandringer er foregátt, de smá tre-
bryggene med vippebommene er blitt erstattet
med en rettlinjet stenkai. Husene langs gaten brente
i 1702, men blev straks gjenreist. Fremdeles er
det middelalderens hustype og byggeskikk som
preger Tyskebryggen.
I hanseatertiden var byen rik pá kirker; flere
klostrer var der ogsá. Mariakirken stár ennu som
det beste minne om middelalderlig byggekunst pá
Vestlandet. Hákonshallen stod igjen fra eldre tid
like ved kong Sverres gamle borg. Som den nu
stár, er den en kanskje feilaktig restaurasjon. Da
statsmakten vant frem igjen i det 16. árhundre,
bygget lensherrene Rosenkrans og Valkendorf en
festning like ved den gamle kongehall utenfor Tyske-
bryggen. Staten krevde kontroll med kjöpmennenes
virke, og de mátte böie sig.
Handelen fortsatte gjennem árhundrene á være
grunnlaget for Bergens eksistens. Inntil midten av
E11 gárd pá Tyskebryggen. Fot. Wilse
det 18. árhundre var byen praktisk talt eneinnehaver
av fiskehandelen, senere var den i et nytt árhundre
fremdeles det uomtvistede centrum, men truet av
opdukkende konkurrenter. Bortsett fra Trond-
hjem fantes det för 1742 ingen by nord for Bergen,
og det var alltid forbudt utlendinger á handle
nordenfor byen andre steder enn i Trondhjem.
Bergen var og blev den naturlige kjöpstad ikke bare
for hele Vestlandet fra Rogaland til Romsdal, men
ogsá for det meste av Nordland og Finnmark.
Handelen skapte naturlig nok andre næringsgrener,
sjöfart, hándverk og en del industri. Det hadde
ogsá betydning for byens ökonomi at den blev
sætet for de offentlige forvaltningsorganer vestpá.
Her bodde biskop, lagmann, lensherre og senere
stiftamtmann; her bodde ogsá en tid amtmannen
i Finnmark. Her blev den viktigste festning pá
vestkysten anlagt i det 17. árhundre, som vern om
landets störste by.
Hanseatene fikk ikke lenge nyte sitt handels-
45