Nordens Kalender - 01.06.1932, Blaðsíða 47

Bergend by
Fisketorvet i regnvær.
Fot. K. Knudsen & Co.
et preg som ikke er utslettet den dag i dag. Inn-
vandrerne var nemlig ikke fattigfolk. Setter vi op
en liste over de menn som spilte en rolle i byen
mellem ár 1600 og 1900, finner vi det ene uten-
landske navn efter det andre, hollandske og neder-
tyske er i flertall, tett fulgt av danske; engelske
navn skaper nyansene i billedet. De ledende menn
i byen i disse 300 ár var enten selv innvandrere
eller hörte til en av de innvandrede slekter. Noen
norske ætter spilte ogsá en rolle, men det var merk-
verdig fá. Nordmennene i Bergen var arbeidsfolk,
hökere, tjenestefolk og underordnede funksjonærer.
Det er ikke noe enestáende fenomen at utlendinger,
eller rettere sagt innvandrere, kom til á spille en
viktig rolle i en by pá 1600—1700-tallet; det
skjedde ikke bare i Bergen, men i snart sagt hver
eneste betydelig by i Europa. Men knapt i noe
europeisk land spilte den innfödte befolkning en
sá liten rolle som i de norske byene, og knapt i noen
by hadde det egentlig norske element en sá liten
plass som i Bergen.
Ársakene til dette merkelige forhold er mange,
báde politiske og ökonomiske. Vi skal her bare
fremheve en av de ársaker som har vært særlig
viktig nettop for Bergens vedkommende.
De gamle byene fikk sin folketilvekst vesentlig
ved innflytning fra bygdene omkring byen, eller fra
utlandet. Bygdene omkring Bergen er meget fattige.
Her er lite dyrkningsjord og meget fjell; her er
kjölige og fuktige somrer. Her er fisk og sild i
sundene, men storfiske blir det ikke drevet her.
Kanskje har her vært skog, men den er iallfall
hugget ut nu. Ordentlige jordbruksbygder som
produserte overskuddsvarer til salg, fant man först
inne i de dype fjordene, Sogn, Hardanger og delvis
Nordfjord. Bergen manglet — og mangler egentlig
ennu — et rikt opland like innpá sig. Men derved
kom byen ogsá til á mangle et naturlig rekrutterings-
47