Nordens Kalender - 01.06.1932, Qupperneq 48

Bergenð by
Tyskebryggen, ytre del.
Fot. K. Knudsen & Co.
felt for nye borgere. Individer var det nok av; det
har visst aldri manglet pá folk fra bygdene omkring
Bergen som var villige til á flytte til byen, eller
nödt til det for á söke levebröd. Men slike folk
kunde ikke skape en rik by. Hvad hjelper det at
en nordhordlending med to tomme hender kommer
til Bergen for á drive handel? en mann uten for-
bindelser i byen, uten rik slekt i hjembygden, og
uten sikre forbindelser i andre landsdeler. Bare
i eventyret gjör slike menn sin lykke. Av og til
er livet et eventyr, men det vilde kreves tusenvis
av eventyr hvis folk fra Bergens opland skulde ha
blitt byens rikmenn og byens ledere.
Sikkert er det iallfall at rike utlendinger og deres
efterkommere tok ledelsen i Bergens by, i handel
og i bystyre. Innvandrerne fra oplandet, de kapital-
fattige striler, blev underklasse i byen og fortsatte
gjennem generasjoner á være det.
Bergens borgerstand var kosmopolitisk i sin
sammensetning likesom den var internasjonal gjennem
sine forbindelser utad. Nasjonal i moderne forstand
var den ikke, — av den gode grunn at selve begrepet
nasjonalisme i den mening ordet ennu har, ikke
opstod för mot slutten av 1700-tallet. Motset-
ningene var sociale og politiske, ikke nasjonale. En
by som Bergen prövde á sikre sine interesser dels
overfor landsbygden og dels overfor staten. Den
drev bypolitikk og ikke norsk nasjonal politikk.
Men derved kom borgerne i byen langt sterkere til
á föle sin by som et selvstendig vesen, som en av-
sondret enhet, enn senere da ogsá folk i byen
villigere underordnet sig riksinteressene.
En samnordisk anekdote om Bergen har fölgende
innhold: en bergenser blir spurt om han er fra
Norge, og svarer: «Næ, eg e’ ’kje fra Norge, eg e’
fra Bergen». Anekdoten skal vise hvilke kraft-
48