Nordens Kalender - 01.06.1932, Qupperneq 71

Norgeá eidáte kiuuLkuLiur
den norske odelsbonde var over den övrige livegne
og fortrykte bondebefolkning i Europa. Men i sin
lykkelige avsondrethet i fjellbygdene skapte denne
norske bonde som et overskudd av fantasi og relativ
velstand en bondekunst, som man vanskelig skal
finne sidestykke til i noe annet land.
Langsomt, men sikkert skyller stilbölgene hen-
over den — renessanse, barokk, rokokko og empire —
og preger drakter, möbler og brukstingene. Og det
er ikke pá et enkelt omráde, at denne vár bondekunst
i det 17. og 18. árhundre utmerker sig, men i alle
teknikker, i möbelform og skurd, i sölvsmedkunst
og smykker, i billedvev, broderi og kvitsömm, men
kanskje först og fremst i den farveglade «rosemaling»
pá vegg og skap, pá ölboller, mangletrer og kister.
I den kirkelige arkitektur er «stavkirke»-bygget nord-
mennenes store innsats. Allerede i Gokstad-skibets
lille skattkammer-hus fra 800-tallet finner vi stav-
bygget i dets primitive form med vegger av opreiste
trefjeler som bindes sammen til hjörnestolper med
horisontale bánd. Hvor gamle stavkirkene er i Norge,
er ikke lett á fastsette. Av de ennu eksisterende stav-
kirker, i et antall av 25 fordelt rundt om i landet, er
Urnes-kirken i Sogn den eldste, ombygget ca. 1180
fra en liten enskibet kirke til prektig treskibet basi-
lika. Men det eldste anlegg var mere end hundre ár
eldre, og der er dem som mener at denne lille
kristne kirke var en omformning av et hedensk
hov. Og selv i sin enklere enskibede form var stav-
kirken et konsekvent byggesystem med sá stor
hándverksmessig og kunstnerisk dyktighet, at man
má forutsette en lang foranliggende utvikling, som
rimeligvis har sin tekniske forskole i skibsbygget.
Med hensyn til varighet av denne særegne norske
bygningsskikk i tre vedblir stavkirken á være den
vanlige form for norske landskirker langt inn i 1500-
tallet, flere árhundrer efter at stenkirke-bygget var
blitt det foretrukne i byene.
Dyrehode fra Osebergfunnet II.
Hvorvidt «stavsystemet» er av genuin norsk oprin-
nelse eller om det har noen sammenheng med eld-
gamle irske og angelsaksiske trekirker, som ikke lenger
eksisterer, kan bare være gjenstand for hypoteser.
Sikkert og hándgripelig er, at den norske form for den-
ne art av trekonstruksjon er den höiest utviklede, kon-
struktivt og hándverksmessig mest fullkomne, og at
den er beundringsverdig sá vel i sin praktiske tanke som
i sin estetiske virkning báde utvendig og innvendig.
Det lar sig ikke gjöre pá denne begrensede plass
nærmere á utrede stavkirkens sindrige system og
de forskjellige former av den som er utviklet i de
ennu bevarte bygg rundt omkring i landet.1 Hoved-
1 Por nærmere studium henvises til Johan Meyers utmer-
ket saklige utredning i «Norsk kunsthistorieo, Gyldendal Oslo
1925.
71