Nordens Kalender - 01.06.1932, Qupperneq 77

Norge.) eLddte kunótkuLtur
eleganse, sá man kunde tro sig hensatt til det sam-
tidige Frankrike. Og dog röber egenartede enkelt-
motiver som «bispeinngangen», i slekt med biskop
Eysteins i Trondheim, kunstnerens norske rot.
Meyers tanke, at det var den samme franskop-
dragne mester som samtidig bygget Apostelkirken
i Bergen for Magnus Lagaböter over «den hellige
tornekvist», som Ludvig den hellige hadde sendt
ham, har sannsynligheten for sig. Og om denne
nedbrutte kirke vet vi at den var bygget efter mön-
ster av la sainte Chapelle i Paris.
Samme ár som biskop Jon efter den gamle Sta-
vanger-doms fullförelse flyttet til Trondheim som
Nidaros’ erkebiskop, blev en stor normannisk kate-
dral innviet pá Orkenöy, Magnus-katedralen i Kir-
kevaag, den förste pá norsk grunn. Den blev
reist av Ragnvald Jarl fra Agder og hans far Kol
til minne om deres nære frende, den hellige Magnus,
som i 1115 blev hugget ned av sin brors menn, efter
löftet «en prektig stenmunster, mere storslagen enn
noen annen i dette land». Og storslagen er denne
normanniske korskirke med centraltárn over ski-
benes kryss, med sine robuste former nærmest min-
nende om Durham-typen.
At denne katedral, som overstrálte kirken i Sta-
vanger og langt mere Olav Kyrres gamle Krist-
kirke i Trondheim, var reist pá en av öyene i Norske-
havet, gav ikke den byggekjære erkebiskop Jon fred.
Der mátte bygges en virkelig metropolitankirke til
Hellig Olavs ære, og dette begynner man nu á
mene at biskop Jon fra Stavanger har gátt i gang
med, straks han hadde inntatt sitt sete i Trond-
heim, at han med andre ord har vært Nidaros-
domens virkelige grunnlegger fra 1152 á regne.
Ganske visst nevner ikke Snorre med et ord noe
om dette. Tvert imot skriver han i Hellig Olavs
saga: »Ekebiskop Eystein lot her sette höialteret pá
samme sted, hvor kongens grav hadde vært, dengang
Stavkirkeportal fra Aal i Hallingdal, ca. 1200.
han [Eystein] reiste det store munster som nu stár.
Pá det sted hadde ogsá alteret vært i den gamle
Kristkirke.» Men Snorre kom först til Trondheim
halvhundre ár senere, da domkirkens tverrskib for-
lengst var ferdig og Eysteins kor nærmet sig full-
förelsen. Han har derfor festet sig ved det og ikke
offret byggehistorien större opmerksomhet. Det
som taler for at Eystein har hatt en forgjenger i
bygget, er rent stilistiske detaljer ved tverrskibets
77