Nordens Kalender - 01.06.1932, Qupperneq 144

SludenlLiv i de nordi.ika Ldnderna
«st0rste» skole. Studentersamfundets friundervisning,
hvor der undervises gratis i sprog, matematikk,
bokholderi og stenografi, drives som aftenskole og
har hatt op til 2000 elever i semestret. Det er
unodvendig á peke pá betydningen av dette arbeide
i tider hvor en by som Oslo har tusener av arbeids-
l0se. Foruten dette oplysningsarbeide utgir Sam-
fundet ogsá en populær-videnskapelig bokserie og
skaffer foredragsholdere til de foreninger som
onsker det.
Det nordiske samarbeide har alltid hatt en god
stotte i de norske studenter. Alle som har deltatt
i «Norden»s moter, vil vite at tilslutningen fra
Norge alltid har vært meget stor. Det var pá Det
norske Studentersamfunds initiativ at det forste
store studentermote efter 1875 blev holdt i Oslo
sommeren 1925, og pá juriststevnet i Norge ifjor
blev «Yngre nordiske juristers forening» stiftet.
— Og man kan være sikker pá at de norske studenter
alltid vil slutte op om «Norden»s arbeide.
«De gamle kongers
Av Frode
Trondheim, Norges hovedstad i gammel tid,
rik pá historiske minner og idylliske by-
billeder, med et ufyselig klima og med 50
tusen innbyggere hvis egenart er en kjennsgjerning
for alle ovrige nordmenn, skulde være en ideell
studenterby.
Den er omtrent midt imellem stor og smáby,
ligger passelig isolert og har nesten midnattsol.
I 1910 blev den da ogsá studenterby da Norges
Tekniske Hoiskole tok imot sitt forste kull.
Fra forste stund kunde de 500 studenter etablere
sig som om byen aldri hadde vært annet enn stu-
denterby. De unge herrer var velsett i de gamle
kongers by.
Knapt er 2—3 ár gátt for man ser hvordan det
rette gjensidige forhold er oprettet mellem stu-
Oslostudenten har kanskje ikke den brede huma-
nistiske innstilling som Christianiastudenten; men
til gjengjeld stár han med begge ben pá jorden og
har sans for de realiteter som moter ham senere
i livet. Han interesserer sig ikke lenger for teoretisk
filosofi og logiske subtiliteter, men for moderne
psykologi og dagens sociale problemer. Han kan
ikke lenger godta de gamle problemstillinger — de
gamle klichéer er forslitte og forteller ham intet.
Den unge generasjon av akademikere i Oslo soker
nye former, nye tanker og nye ideer, og den interes-
serte norske student av i dag er en tidsbundet og
tidsbestemt type som om tyve ár kanskje vil ha
en helt annen innstilling. Men han vil alltid ha
sin værdi netop fordi han var et produkt av sin tid
— og han har heller aldri pretendert á være noget
annet.
Den tidlose, tradisjonsbundne Minervasonn er
for alltid dod i Norge. Nye ár vil bringe nye,
alltid nye studenter.
og studentenes by»
Rinnan
dentene og byens fedre, dens dotre, dens vertinner
og politi — dens kafeer og kneiper.
Og idag er bybilledet ikke fullstendig uten at
studenten er med. Byen degger for studenten
og han elsker sin stad.
Studentenes organisasjoner er i korte trekk
folgende: Studentersamfundet er den store for-
ening som er ápen for alle akademici og som hele
det ovrige studenterliv grupperer sig om. Samfundet
ledes av sin bestyrelse, vesentlig yngre folksomvelges
for et halvt ár. Bestyrelsen har den daglige ledelse,
arrangerer moter som avholdes hver lordag aften,
med foredrag og diskusjon som hovedpost pá pro-
grammet. Et finansrád, eldre herrer, váker over
okonomien.
I studentersamfundet samles man ogsá til fest-
j44