Nordens Kalender - 01.06.1932, Qupperneq 145

Sludentliv i de nordióka tdnderna
ligholdelse av de almindelige hoitider, immatriku-
leringen, avskjeden med de bortdragende o. s. v.
Idrettsforeningen har nesten alle studentene som
medlemmer. Foruten á dyrke hvad navnet forteller,
utvikles i foreningens fine sportshytte et intens
klubbliv, som ofte •— i skisesongen — konkurrerer
sterkt med samfundet om fremmote til lordags-
motene. Hytta kan huse henved ioo mann.
Yidere har vi de politiske foreninger hvorav
Clarté er den som virker mest og de forskjellige
faggruppers særforeninger hvor fagsporsmál og be-
gerklang horer hjemme.
Studenterlivet i Trondheim har utviklet sig pá
grunnlag av kjente forbilleder vesentlig fra Oslo, men
ogsá fra Sverige har vi fátt mange impulser. Det
som et nytt studentersamfund hárdest folte savnet
av var saktens tradisjonene. Og i Trondheim blev
der da i de forste ár fabrikert en mengde gode gamle
tradisjoner. Som en stotte for utviklingen av en
spesiell studenterskikk har disse fabrikata vært til
stor nytte; vi har hatt storebror og háber snart selv
á bli voksne — men slikt gár jo smátt. Trondheims-
studentene har ikke sin styrke i den lyrisk betonede
studenterglede. Anker Kirkeby karakteriserte dem
som noe slikt som «usentimentale betongkjake-
menn som vred sig under fedrelandssangens av-
syngelse».
Men dette skulde bare være en garanti for at man
i Trondheim ikke skal komme til á rekonstruere et
historisk studenterlivsbillede, men virkelig skape
et miljo av idag med de uttrykk for ditt og datt
som er váre egne.
En dominerende plass i studentenes liv inntar
Studenterrevyen annenhver host. Oprinnelig anlagt
for á skaffe midler til et byggefond som der heldig-
vis tok sá mange ár for á reise at revyen blev tradi-
sjon, nemlig 12 ár. Jeg har hort Carl Axel i Lund
fortelle om karnevalen, om forberedelsene, omtradi-
sjonene og minnene fra det áret og det áret. Akkurat
slik forteller vi om Revyen.
Det er semesteret da man bare lager revy — make-
los revy med figurer som man husker til sin dodsdag
og viser som vi skal lære váre born. Det er semesteret
som er professorenes skrekk, fedrenes sorg og stu-
dentenes stolthet. I 17 dager gár revyen over bred-
dene og hele byen má ha sett den og'lært den utenad,
hele byen má ha betalt til byggefondet som nu er
blitt driftsfondet.
Pá sett og vis kan man her si at i Trondheim kan
man ennu opleve de glade studenterdager -—- mens
man f. eks. i Oslo ikke lenger kan regne med de
former for alment studenterliv hvor studiene dyrkes
side om side med et storartet studenterliv efter
god Wennerbergsk opskrift.
Men ársaken til dette ligger ikke bare deri at
Trondheim er en idyllisk by etc. Grunnen ligger
for en stor del deri at hoiskolen rekrutteres fra
okonomisk velstillede familier; mens i Oslo nu store
skarer studenter helt eller delvis ernærer sig selv
i studentertiden med kontorarbeide, lærerposter
etc. sá finnes i Trondheim intet av dette. De fleste
studenter i Trondheim sitter iallfall godt i det,
og den bitre kamp for tilværelsen som vi ser stu-
dentene her i Oslo kjemper, merker vi i Trondheim
litet eller intet av.
Studentersamfundet i Trondheim er som nevnt
den samlende organisasjon og har som sádan ogsá
maktet á fore studenterlivet inn i en felles ramme.
Samfundets vesentligste daglige arbeide bestár i á
arrangere foredrags- og diskusjonsmoter hver lordag
aften. Til behandling kommer de aktuelle sporsmál
som fra tid til annen reiser sig. For á fá de beste
menn til á innlede til disse diskusjoner anvender
man hvert ár 6—8 tusen kroner til dekning av de
store reiseutgifter fra de store byer i Norden hvor
de fleste foredragsholdere er á finne. Medlems-
kontingenten er 10 kr. pr. semester. Disse regel-
messige moter, hvor dagens sporsmál settes under
debatt, gir studentene den beste innforlivelse i pro-
blemer som de ellers ikke kommer synderlig nær.
Og nár samfundet stadig legger den storste vekt pá
den form for samfundsliv, kommer dette av at det
fra studentenes side mer og mer blir et krav at
samfundet skal hitkalle de fremste autoriteter i
enhver sak av betydning.
Samfundssalen rummer ca. 900 mennesker og
de almindelige moter besokes av ca. 500. Huset
som blev ferdig i 1929, har videre billig middags-
restaurant, klubb og leseværelser foruten kon-
torer.
11
145