Úrval - 01.11.1962, Qupperneq 61

Úrval - 01.11.1962, Qupperneq 61
ERU SKRÍMSLI 1 SJÖNUM? 77 að harma þetta. Ef til vill hefur raunveruleg sæslanga ein- hvern tíma fundizt á óþekktri strönd, en verið álitin dauður hvalur og því dregin út í sjóinn á nýjan leik, svo að sjórinn mætti skola hræinu burt. Ef við viðurkennum þann möguleika, að sæslangan sé ekki skriðdýr né óþekkt spendýr, held- ur raunverulegur fiskur, þá eru þegar fyrir hendi tveir keppend- ur um þann titil. Sá fyrri er-ein fágætasta og furðulegasta skepna úthafanna: árfiskurinn eða rifja- fiskurinn. Hann lítur út eins og stór áll, sem hefur verið flattur út lóðrétt. Hann getur náð alveg ótrúlegri stærð eða 30—40 fetum á lengd. Enginn fullvaxinn fisk- ur. hefur nokkru sinni náðst lif- andi, og flestir þeir, sem sjórinn hefur skolað að landi, hafa þegar verið tættir sundur af hákörl- um og öðrum ræningjum sjávar- ins. Hið furðulegasta við útlit ár- fisksins er hinn skarlatsrauði bakuggi hans og endar í skraut- legum kambi ofan á höfðinu, og líkist kamburinn helzt fjaðra- skrauti Indíána. Árfiskurinn er veikbyggð og meinlaus skepna þrátt fyrir sína miklu stærð. Sjó- maður, sem kynni að hafa orðjð var við fullvaxinn árfisk, hefði varla getað búizt við því, að lýs- íngu hans yrði trúað. Árfiskurinn er næstum áreiðanlega upphafið að mörgum sögum um sæslöngur. En lýsingin á skepnunni, sem skipshöfnin á Daedalus sá, getur alls ekki átt við hann. Vísindamenn á danska haf- rannsóknarskipinu Dana ollu furðu meðal vísindamanna um víða veröld árið 1930, þegar þeir drógu állirfu nokkra upp úr djúpum hafsins, en þetta virtist vera afsprengi ofboðslega stórs áls. Hinn algengi áll er í fyrsta uppvexti sínurn gagnsær og líkist laufblaði. Nær hann allt að þriggja þumlung'a stærð, áður en hann breytir um mynd og verður að áli. Myndbreytingin líkist því, er froskungi breytist í frosk. En állirfan, sem um getur að ofan, var alls ekki þrír þumlung- ar á lengd, heldur sex fet, miklu lengri en flestir fullvaxnir álar. Þessari uppgötvun má helzt líkja við það, að fundizt hefði meters- langur froskungi. Og um leið vaknaði þessi spurning: „Hversu löng hefði þessi állirfa orðið, þeg- ar hún hefði breytzt í fullþrosk- aðan ál?“ Með einföldum reikn- ingi má reikna út, að sex feta löng állirfa hefði orðið að fimm- tíu feta löngum ál að minnsta kosti. Sú lengd nægir alveg sem skýring á öllum furðusögunum um sæslöngurnar, nema hvað sæ- slöngur þær snertir, sem teygja
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176

x

Úrval

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Úrval
https://timarit.is/publication/1841

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.