Føroya kunngerðasavn A og B - 23.12.1987, Blaðsíða 199

2. í samsvari við reglurnar í 3. stk. og í
hvørjum ríkisparti sum er, skal, tá ið virki í
øðrum partinum av ríkinum rekur vinnu í
hinum partinum, slíkur vinningur verða
kannaður hesum fasta rakstrarstaði, sum
virkið ætlandi hevði havt fingið, um rakstr-
arstaðurin var frítt og óheft vinnuvirki, sum
hevði innt sama ella tí líkt virksemi undir
somu ella líkum korum, og við fullum frælsi
hevði havt gjørt handilsavtalur við virkið,
sum hann er rakstrarstaður hjá.
3. Tá ið vinningur frá føstum rakstrarstaði
verður gjørdur upp, skal tað verða loyvt at
draga frá útreiðslur, sum standast av tí fasta
rakstrarstaðnum, heruppií kostnaður av
leiðslu og fyrisiting annaðhvørt tær eru
rindaðar í tí partinum av ríkinum, har fasti
rakstrarstaðurin er, ella aðrastaðni.
4. Um so er, at tað hevur verið siður í parti
av ríkinum at áseta tann vinning, sum verð-
ur kannaður einum føstum rakstrarstaði á
tann hátt, at allur hesin vinningur virkisins
verður býttur millum tær ymisku deildir tess,
skal einki í stk. 2 forða hesum parti av rík-
inum at áseta skattskylduga vinningin,
grundað á teirra vanliga sundurbýti, og skal
býtingarhátturin tó verða slíkur, at úrslitið
samsvarar teimum grundreglum, ið eru fast-
settar í hesi grein.
5. Ongin vinningur skal verða kannaður
nøkrum føstum rakstrarstaði, bara tí at fasti
rakstrarstaðurin hevur keypt vøru fyri
virkið.
6. Tá ið frammanfyri standandi stykki
verða nýtt, skal tann vinningur, ið verður
kannaður føstum rakstrarstaði, verða ásettur
á sama hátt á hvørjum ári, uttan so at góð
og vælgrunđað orsøk er til at nýta aðra
mannagongd.
7. I teimum førum, tá vinningur fevnir um
inntøkur, ið umrøddar eru serstakt í øðrum
greinum í hesum sáttmála, skulu reglurnar í
2. Under iagttagelse af bestemmelserne i
stykke 3 skal der i tilfælde, hvor et foreta-
gende i en del af riget driver erhvervsvirk-
somhed i den anden del af riget gennem et
der beliggende fast driftssted, i hver del af
riget til dette faste driftssted henføres den
fortjeneste, som det kunne forventes at ville
have opnáet, hvis det havde været et frit og
uafhængigt foretagende, som udøvede den
samme eller lignende virksomhed pá samme
eller lignende vilkár, og som under fuld-
stændig frie forhold afsluttede forretninger
med det foretagende, hvis faste driftssted det
er.
3. Ved fastsættelsen af et fast driftssteds
fortjeneste skal det være tilladt at fradrage
omkostninger, som er afholdt for det faste
driftssted, herunder generalomkostninger til
ledelse og administration, hvad enten de er
afholdt i den del af riget, hvori det faste
driftssted er beliggende, eller andre steder.
4. Sáfremt det har været sædvane i en del
af riget at fastsætte den fortjeneste, der kan
henføres til et fast driftssted, pá grundlag af
en fordeling af foretagendets samlede for-
tjeneste mellem dets forskellige afdelinger,
skal intet i stykke 2 udelukke denne del af
riget fra at fastsætte den skattepligtige for-
tjeneste pá grundlag af en sádan sædvane-
mæssig fordeling; den valgte fordelinsme-
tode skal imidlertid være sádan, at resultatet
bliver i overensstemmelse med de princip-
per, der er fastlagt i denne artikel.
5. Ingen fortjeneste skal kunne henføres til
et fast driftssted, blot fordi dette faste drifts-
sted har foretaget indkøb af varer for fore-
tagendet.
6. Ved anvendelse af de foranstáende
stykker skal den fortjeneste, der henføres til
det faste driftssted, fastsættes efter samme
metode hvert ár, medmindre der er god og
fyldestgørende grund til at anvende en
anden fremgangsmáde.
7. I tilfælde, hvor en fortjeneste omfatter
indkomster, som er omhandlet særskilt i
andre artikler i denne overenskomst, skal
215