Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1862, Qupperneq 6

Skírnir - 01.01.1862, Qupperneq 6
6 FRÉTTIK. England. á Englandi, afe hver sem stígr fæti á brezka jörb sé undir vernd landslaga þeirra. þeir segja enn fremr, ab skip sem siglir undir brezku flaggi, hvar í höfum sem er, sé jafnheilagt, ef mabr stígr fæti á þiljur skipsins, sem þab væri brezk jörb. Eru allir landsmenn þar eins hugar, ab heibri landsins sé lokib og valdi þess, ef ójafnabarmönnum héldist uppi ab brjóta svo þjóbhelgi þeirra, sem hér var gjört; miklast þeir og af því, ab flóttamenn og naub- leytamenn sé alstabar óhultir undir merkjum þeirra. Hinir mæltu þab í gegn, ab þeir Mason og Slidell væri illvirkjar og uppreistar- menn, sendir út í hernabarerindum fóburlandi sínu til tjóns; nú stæbi þab í þjóbréttinum , ab hlutlausar þjóbir mætti ekki flytja nein hervirki úr herskám löndum eba í, hvorki vopn eba bréf; nú væri þeir Mason sjúlfir bobskapr til fjandskapar Bandafylkjunum. Til þessa lá þab svar, ab skipib Trent tók þá í höfn í friblandi, eptir ab þeir voru sloppnir út úr Bandafylkjunum, út um hergarb hinna, og flutti þá milli tveggja friblandshafna. Eptir þab áttu Bandaríkin ekkert vald á þeim, þab mætti til sanns vegar færast, ab þeir hefbi verib óferjandi úr höfn í Charleston ebr annari höfn í Banda- ríkjunum, en öllum væri heimilt ab taka þá í skip í hverri höfn, sem ekki laut undir Bandaríkin, væri þetta því einbert ofríki og víkíngsskapr, sem Englandi hefbi verib sýndr, og lægi til þess engin réttlætíng önnur en sú, ab víkíngar fara ekki ab lögum. I fyrst- unni, meban blóbnætrnar voru sem brabastar, gekk sápati, ab stjórn- in í Washington hefbi bobib Wilkes ab gjöra þetta, í því skyni, ab hún vildi hefja ófrib gegn Englaudi; mönnum væri í Bandaríkj- unum orbinn óhugi á bræbravígi því sem þar væri í landi, vildi nú þjóbin komast úr öllum vanda, meb því ab láta subrfylkin sigla sinn eigin sjó, en taka Kanada af Englendíngnm í skababætr. þegar Wilkes kom til Nýju-Jórvíkr meb bandíngja sína, þá var mesti fagn- abr og glebi, menn skutu saman æruu fé, til ab gefa Wilkes og hans mönnum heibrsgjafir, og enda þíngib ebr hluti þess vottabi hon- um þakklæti sitt; fögnubu menn nú yfir því, ab Englendíngum hefbi nú verib gjör maklegr óskundi, lýbrinn vildi þegar hefja stríb vib þá, taka af þeim Kanada, og launa þeim svo lambib grá, ab þeir hefbi glabzt yfir óförum sínum, og veitt fulltíng illvirkjum og man- salsmönnum. En þegar þessi orbasvejmr var af rokinn, þá hugubu
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.