Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1862, Qupperneq 83

Skírnir - 01.01.1862, Qupperneq 83
Damnurk. FRÉTTIK. 83 fyrst rann upp, og sem nú koma fram, og í annan staö mótstafea þíngmanna í Flensborg, metian meiri hluti þeirra er þýzklundabr. Hinar nýju kosníngar fóru þar svo í fyrra, sem kunnugt er, aí> Danaflokkr vann ab vísu nokkur atkvæbi, en meiri hlutinn er þó enn þýzkr, sem enn hefir raun gefií) vitni. Nú hefir þ<5 meir og meir örlab á þeim tilgangi, ab stofna samriki milli Danmerkr og Slesvíkr, og tengja þá landshluti þannig smámsaman saman, en út- lima Holstein og Lauenborg, verbr þá tvídeilt ríki, annarsvegar hin þýzku hertogadæmi , sem eru í bandaþíngi þjóbverja, en hins- vegar samríkib Danmörk-Slesvík. Til þess nú ab verkin sýndu merkin , ab ríkisþíngib væri ekki daubvona fyrir þab , þó Holsetar hefbi gengib úr þíngi, þá var nú svo tilhagab , ab þetta þíng skyldi hér eptir halda áfram eins og ekkert hefbi milli borib, sem sam- þíng Dana og Slesvíkr , og sjá síban hverju fram vindi. A þenna hátt áttu Danir samþíng vib Slesvíkínga eina, án þess þó ab sagt yrbi, ab Slesvik væri innlimub í Danmörku, þar sem ríkisdagrinn stób enn af Danmerkr hálfu. Nú var komib í sibustu forvöb, ab ríkis- þíngib átti ab koma saman ab lögum, því ekki má líba milli þínga meir en tvö ár; var nú ekki annab fyrir, en kvebja þíngs, en láta síban kylfu rába kasti, hvernig því reiddi af. 25. Januar (1862) kom rikisþíngib saman i Kaupmannahöfn. Konúngr, sem þá var i Fredensborg, setti ekki sjálfr þíngib, en lét stjórnarforsetann Hall gjöra þab í sinu nafni, og lesa upp kon- únglegan bobskap þess efnis, ab alríkistilraunir, sem gjörbar hefbi verib síban á sibasta ríkisþíngi, hefbi misheppnazt, því bandaþing- ib hefbi krafizt annara réttinda fyrir hin þýzku hertogadæmi, en sambobib væri réttri alrikisskipan. En svo ab löggjöfin ekki tálm- abist vib þetta, þá kæmi þingib nú aptr saman ab hluta Danmerkr og Slesvíkr. þab fé, sem þíngib veitti, ætti ab greiba ab eins af þeim rikisldutum, sem fulltrúa hefbi á þíngi, en þau frumvörp sem þyrfti samþykki hinna ríkishlutanna til ab öblast lagakrapt, þá mundi þess getib sér. — Helztu frumvörp, sem fyrir þíngib voru lögb, voru ný tolllög, og breytíng á alrikislögunum o. s. frv. þingib hafbi ekki margar vikur á baki ábr en farib var ab færa fram meinbugi gegn því utanþings og innan. þab var fyrst á þingi, ab rábherrarnir fóru fram á þab frumvarp, ab breyta 37. og 57. 6“
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.