Skírnir

Årgang

Skírnir - 01.01.1875, Side 15

Skírnir - 01.01.1875, Side 15
ENGLAND. 15 nýrri styrjöld og ófriSarböli — en því aS eins er slíkt mælt, aS stjórnin veit, til hverra hnn mælir, og aS ensku þjóhinni er alls ekki aS skapi aS stija sjálfri sjer frá öllum afskiptum af erlendis- málum,eSa aS ganga í „pólitiskt“ bindindi, aS því er kemurtil þjóS- skiptamála, svo hún gæti því betur lifaS sínu eigin lífi, aukiS auS sinn og afia og fært sjer hann til maklegs munaSar og sælla daga. þaS hefir opt komiS í ljós, aS alþýSa manna á Englandi gefur mikinn gaum aS og hefir mesta ábuga á mörgu, sem tíSindum skiptir erlendis; menn halda stórfundi og senda á stundum nefndir til ráSberranna og brýna fyrir þeim, hvernig fólkiS vili aS þeir snúist viS málunum.1 AS vísu fara ráSherrar Euglendinga aS engu óSara en áSur fyrir slík aSköll, en þeim likar þó vel, aS fólkiS lýsi áhuga sínum, og vita vel, hvaS undir kjarki þess og þjóSlegum áhuga er komið, ef aS því ræki, aS Englendingar þyrftu aS reka af höndum sjer hneysu og ofbeldi. því verSur ekki neitab, aS þeir hafa beldur dregiS sig í hlje viS þá atburSi og umskipti, sem hafa orSiS á meginlandinu á seinni árum, en þeim er ekki láandi, aS þeir einkum og í fremsta lagi hafa augastaS á því, hvaS sjálfum þeim er til hags og heilla, eSa aS þeir svo lengi sem unnt er forSist aS bendla sig viS misklíSirnar á meginlandi Evrópu, þar sem svo bágt er aS sjá. hverir aS svo komnu hafi hjer heilum vagni heim ekiS. Vjer gátum þess í innganginum, aS erindreki eSa fulltrúi ensku stjórnarinnar lagSi ekki til málanna í Bryssel, en horfSi, sem þjassi forSum, á seyS- inn. Derby hafSi spáS, aS hjer mundi eigi „soSna á“, en hefir síSan gert grein fyrir, hvers vegna Englendingar kysu aS vera utanþings, ef máliS yrSi aptur upp tekiS. Hann finnur þaS aS uppástungum Rússa, aS þær bindi um of hendur þeirra, sem litlum afla ráSa, en þurfa alls viS aS neyta til varnar fjörs og frelsis. Hitt sjest og, aS Englendingar vilja ekki, aS frekari skorSur sje reistar viS sóknum og vörnum á sjó úti, því hjer er afl þeirra mest, og hjer vilja þeir, sem fyrri, láta þá kenna á ') þegar Póllendingar gerðu appreisnina síðustu, fór ein fundarnefnd frá járnsmiðunum á fund Palmerstons og bað hann fyrir alla muni að skerast í leikinn móti Rússum.
Side 1
Side 2
Side 3
Side 4
Side 5
Side 6
Side 7
Side 8
Side 9
Side 10
Side 11
Side 12
Side 13
Side 14
Side 15
Side 16
Side 17
Side 18
Side 19
Side 20
Side 21
Side 22
Side 23
Side 24
Side 25
Side 26
Side 27
Side 28
Side 29
Side 30
Side 31
Side 32
Side 33
Side 34
Side 35
Side 36
Side 37
Side 38
Side 39
Side 40
Side 41
Side 42
Side 43
Side 44
Side 45
Side 46
Side 47
Side 48
Side 49
Side 50
Side 51
Side 52
Side 53
Side 54
Side 55
Side 56
Side 57
Side 58
Side 59
Side 60
Side 61
Side 62
Side 63
Side 64
Side 65
Side 66
Side 67
Side 68
Side 69
Side 70
Side 71
Side 72
Side 73
Side 74
Side 75
Side 76
Side 77
Side 78
Side 79
Side 80
Side 81
Side 82
Side 83
Side 84
Side 85
Side 86
Side 87
Side 88
Side 89
Side 90
Side 91
Side 92
Side 93
Side 94
Side 95
Side 96
Side 97
Side 98
Side 99
Side 100
Side 101
Side 102
Side 103
Side 104
Side 105
Side 106
Side 107
Side 108
Side 109
Side 110
Side 111
Side 112
Side 113
Side 114
Side 115
Side 116
Side 117
Side 118
Side 119
Side 120
Side 121
Side 122
Side 123
Side 124
Side 125
Side 126
Side 127
Side 128
Side 129
Side 130
Side 131
Side 132
Side 133
Side 134
Side 135
Side 136
Side 137
Side 138
Side 139
Side 140

x

Skírnir

Direkte link

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.