Ný félagsrit - 01.01.1853, Qupperneq 61
UM GODORD-
61
sjálf, og þar sem eins miklu landi, og her hefir verib
um talab, var skipt á milli svo fárra manna, sem hver
hafbi mikib skuldalib, er honum varb a& vera háb, þá
þurfa menn ei ab furba sig á því, þ<5 hver af þessum
landnámsmönnum yrbi ab hafa töluverbt ríki og gæti
komib fram sem höf&íngi, hvort sem hann svo haf&i goba
nafn eba eigi. Upprunalega verbur jafnvel hver sá land-
námsmabr, sem sjálfur átti skip þab, er hann flutti sig
og sitt á og hafbi rábib háseta til, líka ab hafa haft
mannaforrábib í sínu landnámi, og skipverjar hans, sem
bjuggu alsta&ar í kríngum liann, ab vera hans þíngmenn;
og þab er jafnvel efunarmál, hvort þetta nokkurn tíma
hefir lagst af í hera&i, þó goborb væri tekin upp. þab
er opt í fornsögunum getib um þribjúnga úr gobor&um,
og lítur næstum svo út, sem þab hafi verib hib almennsta,
a& hverju gobor&i væri skipt í þrjá parta, og er þá mjög
merkilegt a& sjá hvernig menn enn næstum því geta
fundib, hverir þessir partar voru, ef menn nákvæmlega
abgæta hreppaskiptínguna og einkum brau&askiptínguna á
íslandi, einsog hún enn er. Nafnib „þíngabrau&“, sem
enn er haft um þau prestaköll, sem ei eru „beneficia“, er
eflaust ekki annab, enn leifar af því, ab hver slík sókn
upprunalega var ein þíngsókn e&a þinghá*), sem höfbínginn,
er þann part átti úr go&or&inu, var skyldugur ab láta
reisa kyrkju í og halda prest til, eptir ab kristni var
lögtekin, rétt einsog hann í hei&ni hafbi átt ab halda uppi
blótveizlum fyrir sína þíngmenn, hvort sem svo var
') Eyba-þínghá og Hjaltastaba-þínghá er jafnvel enn sagt um
þíngabraubi tvö í Múlasjslum, þar sem þó annarstabar abeins er
sagt píng; en þab orb er líka í sjálfu sðr nóg til ab sanna
þab, sem ver höfum getib til.