Ný félagsrit - 01.01.1853, Qupperneq 85
UM GODÓRD.
85
er þeir hurfu burt. En til þess þ<5 líka a& for&ast aí>
blanda þeim nokkub vif) dauban, þá nefndu þeir þá öbrum,
en mjög skyldum nöfnum, meftan þeir hefhu búib á
jörbu, og gjörbu þannig tvo, og fleiri, úr einum, svo ab
fyrst í fornum konúnga ættum verba æfinlega fyrir oss
gobbornir konúngar sem aö nokkru leiti má heita, ab seu
sjálíir gubirnir, ab nokkru Ieiti ekki: þeir eru þab meb
mönnum, sem sjálfir gubirnir eru meb gobum. Væri þafc þ<5
mikill misskilningur á fornri trú ab ímynda ser, ab sögur
þessar hefbi verib smíbabar meb ásettu rábi_; þab er víst,
ab þær hafa skapast úsjálfrábt, og eru þær líka því svo
merkilegar, ab enginn getur vitab, af hverjúm sannleika
þær kunna ab vera sprottnar, einsog þab líka æfinlega
verbur <51j<5st, hverjar ástæbur voru til, ab menn völdu
þetta, en ekki annab nafn, eba hversvegna menn sum-
stabar töldu til þessa, annarstabar til hins gubsins, þ<5
trúin væri hin sama. Um Hálogaland kom þab einsog
vér höfum sagt, af því þab var nyrbst, í þeirri átt, sem
æsir komu úr, og menn héldu mestur rammleikur fylgdi,
„í segulheimum, á segulljöllum,“ segir Bjarni * *). Norbrinu
•) pab er merkilegt, hvab Bjarni heflr verib gagntekinn af fornri
skoban á veröldinni, þó hann aldrei leitabi hennar, og er þab
sönnnn fyrir því, hve mjög sú skoban er ebliieg hugstyrkum
karlmönnum, einkum norbur í heim. Uann segir um veturinn:
Hann er ribinn
frá heimi mibnáttar,
afihrnnni alheims
og ótta munabar, —
• ♦
*
Elli hann ei kennir,
þó eldri sö heimi
og jafngamall gubi;