Réttur


Réttur - 01.01.1957, Qupperneq 111

Réttur - 01.01.1957, Qupperneq 111
RÉTTUR 111 slíkt borið fram í nafni mannúðarinnar. Ef Sovétherinn hefði ekki tekið í taumana, hefði morðöldin haldið áfram og er lík- legt að þúsundir manna hefðu verið myrtir með svo hrylli- legum hætti, að íslenzkan á varla lýsingarorð, sem hæfa. Ber enn að sama brunni. Menn þurfa helzt að kynna sér málavexti áður en þeir fella dóma. Þá hefur verið gerður samanburður á Islandi og Ungverjalandi og því haldið fram, að sá sem ekki fordæmdi aðfarir Sovéthers- ins í Ungverjalandi hefði engan rétt til að andmæla hersetu Bandaríkjanna hér og íhlutun þeirra um íslenzk mál. Þeir sem þannig tala, virðast vera furðu fljótir að gleyma sögulegum staðreyndum. Ungverjaland réðist á Sovétríkin við hlið hersveita Hitlers og beið ósigur, og verður að hlíta þeim skuldbindingum, sem það tók á sig sem sigrað land. Yinir Sovétríkjanna geta ekki ætlazt til þess, að þau láti undir höfuð leggjast, að tryggja það, svo sem kostur er, að slíkir atburðir sem árás Þýzkalands, Ung- verjalands og annarra fylgiríkja þeirra endurtaki sig ekki. íbúar þeirra héraða í Sovétríkjunum, þar sem ungversku fasistaher- sveitirnar fóru með báli og brandi, mundu kunna stjórn sinni litlar þakkir fyrir slíka afstöðu. Ef við íslendingar hefðum ráð- izt með hervaldi inn í Bandaríkin í bandalagi við eitthvert árás- arstórveldi, lagt frjósömustu héröð þess í rústir, murkað niður íbúana eða hneppt þá í þrældóm, og ef við hefðum beðið ósigur í því stríði, en hér væri þó öflugur flokkur manna, sem biði tæki- færis til að endurtaka leikinn, þá værum við sambærilegir við Ungverjaland. En í heimi veruleikans ?r samanburðurinn fjar- stæða. Svona er að rökræða ofar skýjum í almennum hugtökum, sem slitin eru úr tengslum við hið raunverulega jarðlíf. Við íslenzkir sósíalistar megum ekki frekar en aðrir gleyma al- þjóðlegum skyldum okkar. Atburðirnir í Ungverjalandi voru hagnýttir til hamslauss styrjaldaráróðurs og til þess að bæta að- stöðu Breta og Frakka í árásarstríði þeirra gegn Egyptum. Af-
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168

x

Réttur

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Réttur
https://timarit.is/publication/319

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.