Tímarit Verkfræðingafélags Íslands - 01.12.1960, Side 20

50
TlMARIT VFI 1960
halvparten av tida til praktisk arbeid. Denne skolen var
relativt enkel á fá i gang, ikkje minst pá grunn av at
den praktiske delen var lagt til arbeidsplassar utanfor
skolen. Pá denne máten har dei kunna skaffa seg erfaring,
dei har kunna utvikla lærarkrefter og eit skolemiljö.
Dei har pá denne máten skaffa seg den bakgrunn som
er naudsynleg for á starta opp ein teknisk skole pá
det niváet som eg har nemnt. I dag har dei ein slik
teknisk skole med to liner, og siste áret vart 36 ut-
eksaminert.
Eg nemner dette fordi eg meiner det er aá viktig for
utbygging og rasjonalisering av næringslivet, og fordi
eg meiner at dette er ei skoleform som let seg tilpassa
ogsá her i landet.
Utbyggings- og nyreisings-plan.
Tilhöva pá Island og i Nord-Noreg er pá mange mátar
like. Næringsgrunnlaget er atort sett det samme, og dei
problem naturen skapar, ikkje minst i form av store
avstandar, minner ogsá mykje om kvarandre. Det fell
derfor ofte naturleg á gjera ei viss samanlikning mellom
det vi gjer i Nord-Noreg og pá Island.
Som enkelte her sikkert kjenner til, har vi ein plan
som vi populært kallar Nord-Noregs planen. Denne
planen har til oppgáva á hjelpa fram næringslivet i
landsdelen. Dette er gjort ved fyrst á skapa grunnlag
for industri, t.d. ved utbyggjing av elektrisitetsforsyninga,
og ved á byggja ut dei ulike service-organ. Under dette
siste kjem mellom anna utbygging av den mekaniske
industrien. Mekanisk industri er pá mange mátar före-
setnad for annan industri, og kanskje ikkje minst for
fiske. Det har slátt meg at kanskje nettopp dette med
styrking av den mekaniske industrien er svært aktuelt
ogsá pá Island.
Nár denne bakgrunnen for næringsliv er skapt, hjelper
Nord-Noregs fondet til med á fá skapt ny industri eller
bygd ut eksisterande industri.
Samarbeid innan næringslivet.
Det er ei sida av den utviklinga vi har hatt i etter-
krigstida som eg har lyst á trekkja fram, nemlig det
mykje betre utbygde samarbeidet mellom företaka. I
dag kan gjeme Norsk Produktivitetsinstitutt gje stönad
til rasjonaliseringsarbeid ved ein fabrikk, og sá kan dei
andre i bransjen fá koma og studera det som er gjort
ved denne fabrikken. Dei kan overföra til sin eigen
fabrikk det dei mátte vera interessert i, og i enkelte
tilfelle kan Instituttet ogsá gi stönad til dette. Produk-
tivitetsinstituttet brukar til vanleg frittstáande konsulent
til det utförande arbeidet.
Sluttord.
Nettopp dette med samarbeid har eg lyst á trekkja
fram til slutt. Vi byrjar á innsjá at det löner seg for
alle partar á samarbeida. Den som gjev ein gong, kan
ta mot ein annan gong. Vi ser at dette förer oss fortare
framover. Etter som tollmurane vil koma til á falla, vil
ogsá fleire og fleire innsjá at ei styrking av konkuren-
tens företak ogsá vil vera ei styrking av mitt företak
— om eg vil. Báe vil stá sterkare mot trykket utanfrá.
Det gár ogsá meir og meir opp for oss at tevlinga frá
dei store industriland kan bli sá stor at vi i Norden
má samarbeida meir og meir — enkeltvis er vi kanskje
for smá.
Dei smá land har pá sá mange omráde vist at dei
kan hevda seg. Dette gjeld ikkje minst Island som pá
sá mange omráde er kome svært langt. Men dette er
ikkje laurbær vi kan sova pá, vi má vidare fram, og
ein av vegane gár gjennom rasjonalisering.
FJÁRFESTING OG FRAMLEIÐNI
Eftir dr. Benjamin Eiríksson, hagfræðing
Tækni og fjárfesting.
Það er orðin hversdagsleg reynsla, að með aukinni
tækni verði afköstin meiri, framleiðnin aukist og fram-
leiðslan. Stærra fiskiskip og aflmeiri traktorar skila
meiri framleiðslu. Sá sem er á undan sinum keppinaut
í því, að innleiða nýja verktilhögun, nýtt skipulag, nýjar
og betri vélar, hlýtur fyrir það fjárhagslega umbun. Hin
nýja tækni skilar meiri og betri árangri og það þýðir
aftur meiri tekjur fyrir sömu fyrirhöfn. En þetta gildir
aðeins meðan verið er á undan öðrum í framsókn tækn-
innar. Strax og einhver tækniþekking er orðin almenn,
þá verður hún ekki notuð sem uppspretta aukinna tekna.
Tækniþekking sem er almenningseign, er í rauninni hluti
náttúrunnar, ekki síður en fossar eða fiskimið. Vél án
einkaleyfis er að þessu leyti sama eðlis og þessi náttúru-
gæði. Það er ekki hægt að taka neitt greitt fyrir hið
sérstaka gildi hennar. Vélar eru framfarir í skipulegri
beitingu náttúruaflanna, og sé sú skipulagning öllum op-
in, er hún sama eðlis og náttúrugæðin.
En það er önnur hlið á tækniþróuninni en þessi. Og
um hana mun ég aðallega ræða. Hún er f jármagnshliðin.
Hin árangursrikari tækni þýðir venjulega að meiri fyr-
irhöfn fer í að gera tækin eða hjálpargögnin. Það tekur
Iengri tíma að gera hin nýju og afkastameiri tæki. Við
segjum að það sé meiri kostnaður við að framleiða þau.
Tæknin verður almenningseign og þá ekki sérstök auðs-
uppspretta, frekar en náttúrugæðin, sem við svo nefnum.
En fjármagnið verður hinsvegar ekki fengið á þennan