Orð og tunga - 01.06.2014, Blaðsíða 41

Birkenes og Fleischer: Intetkjenn med referanse til personer
29
med middelhoytysk tid (jf. Behaghel 1928:33, Dal 1966:161, Askedal
1973: 87; 135-139, Harnisch 2009: 78, Fleischer og Schallert 2011: 119-
120). De folgende eksemplene, (3) og (4), fra en tidlig middelhoytysk
tekst, Wiener Genesis fra 1100-tallet, og en nyhoytysk tekst, en roman
fra slutten av 1700-tallet, viser hver for seg intetkjonn entall:
(3) Er unt sin wíb chérten fon einanderen ir lip, daz ir newederez
(n.sg.) nesáhe wie daz andere (n.sg.) getán wáre. (Wiener
Genesis 724-727)
'Han og hans kone vendte kroppene sine fra hverandre, slik
at ingen av dem kunne se hvordan den andre var skapt'
(4) so wechselte die Gráfin mit Wilhelm bedeutende Blicke iiber
die ungeheure Kluft der Geburt und des Standes hiniiber,
und jedes (n.sg.) giaubte an seiner (m/n.sg.) Seite, sicher
seinen (m/n.sg.) Empfindungen nachhángen zu diirfen.
(Goethe 1898:285)
'slik vekslet grevinnen uttrykksfulle blikk med Wilhelm
over fodselens og rangens veldige kloft, og hver (av dem)
trodde pá sin side á kunne hengi seg til disse folelsene'
Ogsá i norront og mellomnorsk lar eksempler pá "gender resolution"-
former i intetkjonn seg lett finne, noe (5) fra Heimskringla (1200-tal-
let) og (6) fra et ostnorsk diplom fra 1400-tallet viser:
(5) skildu þau (n.pl.) svá sína rœðu, ok gekk sína leið hvárt
(n.sg.) þeira (Heimskringla, sitert etter Nygaard 1905, § 81)
'avsluttet de (kongen og Ingjerd) samtalen sin, og hver av
dem gikk sin vei'
(6) Oc loffuade hvart adro (n.sg.) Ceciliæ oc Odder at hwort
(n.sg.) skuldæ annet (n.sg.) styrkie j allo godo (DiplNor, Nr.
674,1421)
'Og Cecile og Odd lovet hverandre at de skulle styrke
hverandre i alle gode dager'
I de fleste moderne germanske standardsprák er genusdistinksjonene
i flertall (i pronomener, adjektiver, tallord osv.) morfologisk utjevnet,
med unntak av islandsk og færoysk. I tysk har pronomener og adjek-
tiver fra og med tidlig nyhoytysk (1350-1650) stort sett en flertalls-
form som ikke skiller mellom kjonn (se for eks. Ebert et al. 1993:214
hverandre, pá tross av at forstnevnte ikke er belagt i gotisk og i tysk sammenheng
forst dukker opp pá 1000-tallet.