Orð og tunga - 01.06.2014, Síða 44

32
Orð og tungn
fordemmelser av bestemte spráklige uttrykk (se for eks. Davies &
Langer 2006; Elspafi 2005). Allerede siden begynnelsen av den tyske
grammatikktradisjonen, spesielt siden 1600- og 1700-tallet, er bestem-
te konstruksjoner blitt ekskludert fra det som av mange grammati-
kere ofte ble omtalt som den "hoyere", "edlere" og "mer kultiverte"
sprákformen, nemlig standardspráket. Dette gjelder særlig for kon-
struksjoner som dobbelt negasjon (se for eks. Elspaii 2005:275-283,
Davies & Langer 2006:246, Elspafi & Langer 2012) eller omskrivning
med tun (jf. Elspafi 2005:254-268, Davies/Langer 2006:211-224), som
ikke er ulikt engelsk omskrivning med to do, men som i motsetning til
denne ikke er blitt en del av standardspráket.
Nár vi i det folgende skal gi en redegjorelse for grammatikernes
behandling av "gender resolution", er det viktig á understreke at den
omtalte konstruksjonen svært sjelden blir tematisert i grammatikker
fra det aktuelle tidsrommet. Som den forste, ifolge vár undersokelse,
behandler Carl Friedrich Aichinger (1717-1782) kongruensformene
i forbindelse med tallordet '2': Aichinger, som stammer fra det sor-
tyske dialektomrádet (i tysk dialektologi kalt Oberdeutsch), oppgir her
distinksjonen hankjonn: zween - hunkjonn: zwo - intetkjonn: zwey (jf.
Aichinger 1754:236) og legger til:7
Zu zwey Dingen ungleiches Geschiechtes braucht man
allezeit das neutrum zwey. Z.B. so ein Mann und Weib redet,
so sprechen sie: wir zwey. (Aichinger 1754:415—416)
'Om to ting av ulikt kjonn brukes alltid intetkjonnsformen
zwey. For eks. nár mann og kone snakker, sier de: wir zwey'
Her blir altsá intetkjonnsformen omtalt som den vanlige formen for
"gender resolution". Derimot bemerker den klart mest innflytelses-
rike grammatikeren pá 1700-tallet, Johann Christoph Adelung, i sin
Grammatisch-kritisches Wörterbuch:
Im gemeinen Leben wird das Neutrum jedes auch haufig fiir
jedermann, jede Person gebraucht. (Adelung 1796:1429)
'I dagligtalen brukes intetkjonnsformen jedes ogsá ofte for
enhver person'
Henvisningen til "das gemeine Leben" kan tolkes dithen at konstruk-
sjonen av Adelung blir sett pá som upassende "i det hoyere sprák".
Selv om dette ikke er en eksplisitt fordommelse av formen, er sitatet
7 Ogsá i modeme sortyske dialekter er bruken av intetkjonnsformen i tallordet '2'
som "gender resolution”-form kjent (jf. Kollmer 1987:406 for en bayersk dialekt).