Orð og tunga - 01.06.2014, Side 158

146
Orð og tungn
Nordiske navnes centralitet og regionalitet. Rapport fra NORNAs 35. sym-
posium pá Bornholm 4.-7. maj 2006, bls. 91-106. NORNA-Rapporter 82.
Houken, Aage. 1976. Hándbog i danske stednavne. 2. útgáfa. Kaupmannahöfn:
Gyldendal.
íslenskar pjóðsögur og sagnir. IV. 1982. Sigfús Sigfússon safnaði og skráði. Ný
útgáfa. Reykjavík: Þjóðsaga.
Jorgensen, Bent. 2008. Danske stednavne. 3. útgáfa. Kaupmannahöfn: Gylden-
dal.
Knudsen, Gunnar. 1939. De danske Stednavne. í: Magnus Olsen (útg.). Steds-
navn. Nordisk kultur V, Stockholm, bls. 76-123.
Norsk stadnamnleksikon. 2007.4. útgáfa. Ritstjórar: Jorn Sandnes og Ola Stems-
haug. Oslo: Samlaget.
Olsen, Magnus. 1939. „Norske Gaardnavne." - Gárd, Bygd og Vei. í: Magnus
Olsen (útg.). Stedsnavn. Nordisk kultur V, Stockholm, bls. 5-52.
Ortnamnen = Ortnamnen i Göteborgs och Bohus lan. XVIII. 1938. Göteborg:
Institutet för ortnamns- och dialektforskning vid Göteborgs Högskola.
Rygh, Olof. 1905. Norske Gaardnavne. Oplysninger samlede til Brug ved Matri-
kelens Revision. 8. bindi. Nedenes Amt. Kristiania: Fabritius.
Skaftafellssýsla = Skaftafellssýsla. Sýslu- og sóknalýsingar Hins íslenska bók-
menntafélags 1830-1873. 1997. Jón Aðalsteinn Jónsson og Svavar Sig-
mundsson sáu um útgáfuna. Reykjavík: Sögufélag.
Skessuhorn. Fréttaveita Vesturlands. 24. janúar 2008. Á vefsíðunni http://
www.skessuhorn.is/frettir/nr/67016/. (1. okt. 2013).
Sýslulýsingar 1744-1749.1957. Sögurit 28. Reykjavík: Sögufélag.
Wadström, Roger. 1983. Ortnamn i Bohuslan. Stockholm: AWE/Geber.
Lykilorð
ömefni, orðsifjar, stöðuvatn
Keywords
place names, etymology, lake
Abstract
The topic of the article is the origin of the toponym Þveit, a name of a lake in South-
Eastern Iceland but otherwise unknown as a place name in Iceland. The correspond-
ing morpheme is well known in Scandinavia and Denmark, both by itself and as the
last part of place names, esp. in the names of (small) farms, and it occurs in place
names in earlier viking settlements in Britain and France. The author discusses the
meanings of the word þveit and its cognates in modem Scandinavian, the age and
distribution of place names derived t'rom it, and the possible origin of the Icelandic
name. Her conclusion is that the name may originally derive from the habit of cutting