Nordens Kalender

Ataaseq assigiiaat ilaat

Nordens Kalender - 01.06.1930, Qupperneq 88

Nordens Kalender - 01.06.1930, Qupperneq 88
FRA VÁRE HVALFANGERES ARBEIDSFELTER I SYDISHAVET Typisk antarktisk isfjell siden, med hodet akterover. Det höres kanske enkelt ut men har man sett et hvalbát-mannskap arbeide i sjögang med denne opgave fár man snart en annen opfatning. Uövede hender skal helst ikke blande sig bort i det arbeid skal de komme uskadt fra be- handlingen av den tunge kjetting som rykker og strammes med voldsom kraft nár den mektige kropp kastes op og ned i sjöen. Er det lang vei fra fangst-feltet og til stasjonen vil jo fangstbáten gjerne ha flere hval med sig för den gár. Den kan da, mens den gár pá nyt »jag», legge igjen et allerede skutt dyr (merket med et flagg) i sjöen, til senere avhentning. Sá svært langt vekk má man jo ikke gá fra det merkede dyr skal man være sikker pá á finne det igjen. Det er en tung, men kjær byrde hvalbáten har nár den stár til land med to, tre, kanske fire hval ved siden og den er sikker pá á bli önsket velkommen for om hver mann ombord er in- teressert i antall hval sá er mannskapet pá stasjonen interessert i antall fat og de ting hörer jo temmelig nöie sammen. Det hender at sjöen kan bli slik at en eller flere hval kan mistes pá hjemturen, men det skal over- máde meget til at man lar sjöen ta igjen noget av byttet. Der er forövrig et havets vesen som pá annen máte pröver á tilrane sig noget av det: det er spekk- huggeren, ogsá en hval men av en helt annen sort enn de fredelige bardehvaler, et glubsk rovdyr hvis lekkerbisken er tungen av de store slektninger. Jeg har selv státt pá en hvalbáts dekk nár en höi finne i vannskorpen og et glimt av en sort og hvit kropp fortalte at en slik röver hadde fátt teften av at vi hadde hval ved siden. Vi visste den vilde gjöre sitt angrep men det var ikke godt á avvende det uten altfor meget tidsspilde. Vi kunde skimte et glimt av et stort, svömmende dyr under vannet ved den döde hvals hode; i neste öieblikk fortalte en intens röd- farving av sjöen der akterut at spekkhuggeren hadde opnádd hvad den vilde: mens bardehvalens store gap ápnet sig under bevegelsen i sjöen hadde den ubudne gjest sett sit snitt til á fá sin uhyggelige tanngard plantet i det efterstrepte stykke kjött. Hvaltungen er ikke sá lite fettholdig og spekk- huggerne kan pá denne máte gjöre skade for ganske betydelige belöp. Ellers er det nok andre forhold som i större ut- strekning kan forringe hvalfangernes utbytte av de fangne dyr. Det er da först og fremst verdiforringel- sen pá grunn av den forrádnelsesprocess soro raskt utvikler sig efter dyrets död, til skade for oljens kva- litet. En kunstig motarbeidelse av denne process vilde være av den störste betydning for bedriftens avkastning. Der er idethele, med hensyn tii nyttig- gjörelsen av hvalen, en rekke yderst viktige opgaver, opgaver som der tildels allerede har været arbeidet meget med. Isfjell med grotter dannet av havet 86
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112

x

Nordens Kalender

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Nordens Kalender
https://timarit.is/publication/1685

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.