Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1868, Qupperneq 13

Skírnir - 01.01.1868, Qupperneq 13
INNGANGUR. 13 mart tekið eptir þeim, sem á Rússlandi, og margir menn frá Jjcim löndum eru settir fyrir verknaSarsmiSjur og ýmsar iðnaöar- greinir, en hjer er líka flest unniS fyrir eptirgöngu stjórnarinnar eSa jarlsins, og verkmenn eru hjer flestir vinnumenn haná eSa Jirælar. HiS merkasta frá þessu landi voru fornmenjar, sýnishorn af húsum, musterum, go8amyndum og fl. þessh. — Sendingarnar frá NorSurlöndum fengu allgóSan vitnisburS, og var vel látiS yfir smíSum Jeirra og iSnaSarvarningi, enda hlutu Jau fleiri verS- launapenninga aS tiltölu en mörg stærri lönd, í samanburSi vi8 fólksfjöldann eSa tölu sendinganna. Bæbi Danir og Svíar sendu mikiS af fornleifum og gripum frá fyrri tímum, og þótti mart af J>ví hiS markveröasta. Sjerílagi fannst mennum miki8 um stein- og eiraldarleifarnar úr fornmenjasafninu í Kaupmannahöfn. Danir höfSu meSal annars sent úr 'þjóSmenjasafni sínu vefstaSinn gamla, er enn mun oíiS í á sumum stöSum á Islandi, og sitt hvaS frá Grænlandi (fatnaS, báta og veiSarfæri). — í fornmenja- deildinni þóttu sendingarnar frá gripasöfnum ítala (t. d. frá Feneyjaborg og Flórens) enar merkilegustu. Leifarnar frá fornöld Rómverja, gripir og listaverk frá miööldunum sýndu, hvert aSal- aSsetur fagurra menta og kunnáttu í öllum listum Ítalía hefir veriS. Smíðar og verknaöur ítala þvkja enn í ágætri röS, og votta bæÖi hugvit, fegurSarsjón og kunnáttu, en þeir munu jþó lengi veröa aS hafa sig alla viS, aS ganga í spor feSra sinna, svo mörg forkunnarverk sem þeir hafa leift þeim frá fyrri timum. — J)ó Spánverjar og Portugalsmenn byggi góð og auSmikil lönd, er svo að sjá á lýsingunum, aS mönnum hafi þótt minna bragð aS sýnismunum þeirra þjóSa en hinna tveggja (Frakka og ítala) af rómönsku kyni. — þaS er hvortteggja, aS NorSurálfubúar eiga svo margar greinir mennta sinna og íþrótta aS rekja til Asíu, enda sýndu sumar sendingarnar frá austurþjóSum þeirrar álfu, aS þær standa á gömlum merg, sem menn segja. Sumt af smíSum þeirra og iSnaSi þótti enn fara yfir þaS fram, sem til er búiS í vorri álfu. Dýrindagripir og mart fagursmíöi (sverS búin gulli og gimsteinum, hnífar, gullskrúS, skurSargripir af trje og fílabeini og svo frv.) þóttu margir meir en ígildi ens fegursta og fágætasta frá NorSurálfuþjóSum og ættþjóSuvn þeirra í Vesturheimi. En þó
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.