Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1868, Qupperneq 27

Skírnir - 01.01.1868, Qupperneq 27
England. FKJETTIR. 27 reyndar nokkuS ábótavant, en menn mætti heldur furöa á jþví, er framiS væri til bóta um en sí&ustu 30 ár, en hinu, er eptir stæSi. Menn segja, að sendiboSi Englendinga hafi einkanlega ráSið Soldáni a8 þverneita, er Rússar og Frakkar fóru fram á, að hann Ijeti Grikkland fá Krítarey, en veriS jafnan tregir aS fylgja máli hinna, er rjeSu til einhverra tiirauna e<5a ráSbóta, til þess a8 ófriö- urinn stilltist jjar eystra. England og Austurríki drógu hjer lengi sama tauminn, en er Englendingar sáu, a8 mál Soldáns varS því óþokkaíra í öðrum löndum, sem þa8 drógst lengur fyrir honum ab bæla ni8ur uppreistina á Krítarey, sáu Jieir sjer rá8- legra a8 styðja tillögur Frakka, en vera utan vi5 máliS, einkan- lega eptir jpa8 a8 Austurríki, og sföar Prússar og Italir, snerust til fylgis (sjá meira um þetta mál í Tyrklandsþætti). Fari svo, a8 austræna máliS dragi til þeirra stórtíSinda, er menn lengi hafa uggaS, má jafnt gera rá<3 fyrir, a8 Englendingum reynist ábyrg8in hjer meiri, en jpeir mundu kjósa, og a8 þeir þó breg8ist eins örugglega vi8 henni sem fyrri. — Eptir þau tíSindi, er ur8u í haust e8 var á Italíu (sjá þættina um Frakkland og Ítalíu), vildi Frakkakeisari koma ríkjafundi saman, til a5 jafna misklí8- irnar milli Ítalíu og páfans, en fæstir tóku greitt undir þa5 mál, og Englendingar kvá8ust þá a8 eins mundu koma til þings, a8 frumspjöll samninganna væri sett á8ur, og allar líkur væri til a8 máli8 gengi saman. Svo mjög sem Englendingar verjast deilum vi8 a8rar þjó8ir, eiga þeir þó í miskliSamálum á tveim stö8um. J>eir hafa or8i8 a8 senda her á hendur Abyssiníukonungi, er hefir haldiS sendi- bo8a þeirra í var8haldi og eigi vilja8 láta hann lausan, og fleiri menn frá NorSurálfu, er hafa or8i8 a8 sæta sömu kostum. Euginn þarf a8 ætla, a8 þetta mál dragi neitt verra eptir sjor fyrir Eng- land, en ómakiS og tilkostna8inn, og skulum vjer segja nánar frá því í Afríkuþætti. Hættumeira er þa8, sem þeirra hefir bori8 á milli og Bandaríkjanna í Vesturheimi. Skírnir gat þess í fyrra, a8 stjórnin í Washington heimtaSi bætur af Englendingum fyrir þau spell og peningatjón, er verzlun Bandaríkjanna haf8i be8i8 af þeim ránaskútum SuBurríkjanna, er fengi8 höf8u útgjör8 á Eng- landi. {>etta mál hefir eigi gengi8 saman til sátta. Fyrir þa8
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.