Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1868, Qupperneq 89

Skírnir - 01.01.1868, Qupperneq 89
ítaUa. FRJITTIR. 89 kyssandi rimarnar biSur bænir sínar, öSlast þab, er hann bibur um. Einn af yfirprestum feirrar kirkju hefir opt í ræSum sínum tjáS fyrir söfnuðinum jartegnakrapt stigans, en slíkar kenningar falla strax í góSa jörS á Rómi. Einn dag kom mikill fiokkur manna inn í kirkjunna, er presturinn (eSa biskupinn) var Jiar, og færbu hann aS stiganum og neyddu hann til bænargerSar um ein- ingarsamband italskra landa og sigur Garibaldi, þegar hann kæmi næst. Á8ur ljetu þeir hann vinna eiS aS, aS hann skyldi svo fram bera bænirnar, aS þær yrSi heyrSar af Maríu meyju og öllum helgum mönnum, en til frekari fullvissu gengu tveir menn sinn viS hverja hliS prestinum upp stigann meS rýtinga í hönd- unum. Hinsvegar hefir mikiS veriS gert aS um bænahöld í vetur fyrir framgangi og sigursæli páfastólsins. I 40 stundir samfleytt voru bænir fluttar fram í öllum kirkjum, og skiptust prestarnir til eptir stunda tali, en páfinn sjálfur lá á bænum tvær stundir í senn. Fyrir þetta bænafulltingi hafa fengizt svo margar vitr- anir og jartegnir af helgum mönnum, aS prestarnir segja þá aldri fyrri hafa sýnt svo mikiS eptirlæti. Hinu þarf eigi viS aS bæta, aS þeir þýSi þetta allt upp á ókomna, en þó nálæga fagnaSaratburSi fyrir páfavaldiS og kaþólska kirkju. Frans konuugur situr enn í Rómaborg meS hirS sína, og hugSi hann sjer til góSs gengis og uppreistar, er svo nær hafSi, aS Ítalíu yrSi meiri vandræSi úr rómverska málinu. Sjálfur er hann sagSur lítill skörungur til ráSa, en drottning hans er því ötulari, enda er sagt aS henni og ráSanautum hans hafi aldri tekizt röggsamlegar aS setja ráS til flokkagöngu og óspekta á Púli og Sikiley en síSan í haust. Margir stigamanna eru mála- menn Frans konungs og reka ýms erindi af hans hendi þar sySra. VerSi eitthvaS aS samkomulagi meS þeim, páfanum og Italíukon- ungi, er Hklegt, aS páfastjórnin verSi fyrst aS ganga aS því, aS vísa Frans konungi á burt af Rómi. Spánn, HjeSan eru fáar frjettir sagSar, en þær flestar illar sem eru. Narvaez heldur ríkinu í herfjötrum sem fyrr, landflæmingar, dýfl-
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.