Skírnir - 01.01.1868, Qupperneq 89
ítaUa.
FRJITTIR.
89
kyssandi rimarnar biSur bænir sínar, öSlast þab, er hann bibur
um. Einn af yfirprestum feirrar kirkju hefir opt í ræSum sínum
tjáS fyrir söfnuðinum jartegnakrapt stigans, en slíkar kenningar
falla strax í góSa jörS á Rómi. Einn dag kom mikill fiokkur
manna inn í kirkjunna, er presturinn (eSa biskupinn) var Jiar, og
færbu hann aS stiganum og neyddu hann til bænargerSar um ein-
ingarsamband italskra landa og sigur Garibaldi, þegar hann kæmi
næst. Á8ur ljetu þeir hann vinna eiS aS, aS hann skyldi svo
fram bera bænirnar, aS þær yrSi heyrSar af Maríu meyju og
öllum helgum mönnum, en til frekari fullvissu gengu tveir menn
sinn viS hverja hliS prestinum upp stigann meS rýtinga í hönd-
unum. Hinsvegar hefir mikiS veriS gert aS um bænahöld í vetur
fyrir framgangi og sigursæli páfastólsins. I 40 stundir samfleytt
voru bænir fluttar fram í öllum kirkjum, og skiptust prestarnir
til eptir stunda tali, en páfinn sjálfur lá á bænum tvær stundir í
senn. Fyrir þetta bænafulltingi hafa fengizt svo margar vitr-
anir og jartegnir af helgum mönnum, aS prestarnir segja þá
aldri fyrri hafa sýnt svo mikiS eptirlæti. Hinu þarf eigi viS aS
bæta, aS þeir þýSi þetta allt upp á ókomna, en þó nálæga
fagnaSaratburSi fyrir páfavaldiS og kaþólska kirkju.
Frans konuugur situr enn í Rómaborg meS hirS sína, og
hugSi hann sjer til góSs gengis og uppreistar, er svo nær hafSi,
aS Ítalíu yrSi meiri vandræSi úr rómverska málinu. Sjálfur er
hann sagSur lítill skörungur til ráSa, en drottning hans er því
ötulari, enda er sagt aS henni og ráSanautum hans hafi aldri
tekizt röggsamlegar aS setja ráS til flokkagöngu og óspekta á
Púli og Sikiley en síSan í haust. Margir stigamanna eru mála-
menn Frans konungs og reka ýms erindi af hans hendi þar sySra.
VerSi eitthvaS aS samkomulagi meS þeim, páfanum og Italíukon-
ungi, er Hklegt, aS páfastjórnin verSi fyrst aS ganga aS því, aS
vísa Frans konungi á burt af Rómi.
Spánn,
HjeSan eru fáar frjettir sagSar, en þær flestar illar sem eru.
Narvaez heldur ríkinu í herfjötrum sem fyrr, landflæmingar, dýfl-