Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1868, Qupperneq 162

Skírnir - 01.01.1868, Qupperneq 162
162 FRJETTIR. Sv/þjód og Noregur. dala — komiS upp í 500,000 dala, en auk J>ess hefir stjórnin lagt til nokkuS á á8ra milljón sænskra dala. Af samskotafjenu komu í desembermánuSi 241,755 dalir á hluta Svía. — Á Finn- landi var og mesti árbrestur, og hafa bæSi Svíar og hinar JjóSirnar á Norðurlöndum átt hjer þátt a8 bjargabótum, sem Rússar á Norrlandi. Norímenn eru nú a55 búa sig undir nýjar kosningar til stór- jjingsins. Bændur og embættismenn hafa lengi sta8iS öndverSir á Jinginu, og fara nú svo sögur af, a8 hinir fyrrnefndu muni gera mjög kappsótt um þingkjöriS. Jaahæk', einn af helztu forustu- mönnum hænda, hefir sent erindreka um allt Jand til aB halda fundi og eggja alþýSuna til fylgis vi8 menn af bændaflokki, e<5a j>á menn, er lofa a8 mælafram me8 höfu8kenningum 1(Bændavina”. J>essi flokkur kýs helzt alla embættismenn frá þingmálum, vill fækka töiu þeirra (t. d. af taka öll fógetaembætti) og mínka launin (láta l>au þvarfa milli 500 og 1200sþesía), en hleypa niður eptir- launa bálki til mikilla muna úr því sem nú er títt. Tíl umsjónar vega, jar8yrkjufræ8inga eía landbúna8ar skóla vilja þeir eigi aS lagt sje úr ríkissjóbi, heldur af amtssjóSum, sem þörfum hagar, e8a, a8 einstakir menn og sveitir taki a8 sjer jarSyrkjuskólana, ef þeirra má eigi án vera. J>eir vilja og takmarka framlögur til vega og járnbrauta, utan þar sem mikil umferð er og flutningar, og til fleira, er framiS er í almennar þarfir. Hinsvegar vilja þeir auka fjárframlög til alþýSuskóla og alls, er miSar til a<5 bæta og efla siSi og uppfræSingu fólksins. Af því, er hreyft hefir veri8 á fundum Jaabæksli8a, má enn fremur nefna lög, er skulu banna skipti fasteigna, en láta jar8irnar ganga heilar í erfSir, afnám skuldavar8halds, fasta lögleigu af peningum, beinar kosningar til stórþingsins, auk fl. — Geti8 er og um fundi af þeim mönnum, *) Sörcn Jaabæk (frá Lista) stendur fyrir blaði, er heitir Folkelidenden, og hctrr átt sæti á þinginu i tíu seinustu ár. Hans er mjög við getið fyrir harða atgöngu að embættismönnum og iðulegum áminningum á þinginu að spara fjárframlagið. I mörgu þykir þessi maðar hafa gerzt offara, bæði á þingi og utanþings, en allir játa þd, að hann og hans fiokkur eigi lofsverðan þátt í þvi, að alþýðan hefir vaknað og er orðin áhugameiri um inál sin og þarfir landsins.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.