Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1868, Qupperneq 172

Skírnir - 01.01.1868, Qupperneq 172
172 FBJETTIB. Ainer/ka, skerast í til mótgöngu, og hvergi færast undan ábyrgS sinni og skyldu, þar sem vclfarnan alls ríkisins lægi vi8 bor8. þingmenn ger8u lítinn róm aS ræSu forsetans, sem nærri má geta, en ljetu þó allspaklega í fyrstu. þegar var hrcyft vi8 ákærumálinu í full- trúadeildinni, er í fyrra var um getiS, og eptir gögnum og rök- um, er fram voru komin, þótti mönnum helzt til liggja, að bera ákæruna aptur. Me8 niSurfalli sakarinnar gengu 108 atkvæði mót 57. Hinsvegar víttu fulltrúarnir aðferS Johnsons í Su8ur- rikjunum, e8a mótgang hans í gegn l(endurskipunarlögunum”, en Öldungará8i8 kva8 hann hafa í ólögum tekiS völdin af Stanton. Yi8 þau uppkvæ8i sag8i Grant af sjer forstöSu hermálanna í stjórn- inni, en Johnson og vinir hans kvá8u hann hafa brug8izt heitum sínum og einkamálum vi8 forsetann, og sumir háru honum á brýn, a8 hann hef8i veriS sammála og samráSa Stanton frá öndverSu, og studt hann undir ni8ri. Grant kva8 vera dulur og jafnan mjög fátalaSur1, og lengi hafa menn veriS í óvissu um, hvorra máli hann fylgdi. Flestir hjeldu, a8 hann myndi vera nokku8 bil beggja, og væri því flestum betur tilfallinn a8 setjast í for- sæti8 eptir Johnson. Nú var sagt, a8 hann vildi me8 þessu ná þokka <(þjó8valdsmanna” og fylgi til kosningarinnar. Öldunga- rá8i8 ba8 Stanton a3 setjast aptur í embætti sitt í rá8aneytinu, en Johnson bau8 honum aptur úr sæti til fulls og alls. Vi8 þetta var öllum friSi loki8, og fulltrúadeildin tók aptur til óspilltra málanna, og hóf nú ákæru gegn Johnson fyrir þa3, a8 hann hef3i rofi8 þau lög á Stanton, er fyrr eru nefnd, og mæla fyrir um embættabald og embættatíma (Tenure of Office Bill) æ3stu valds- manna ríkisins. þar segir, a3 forsetinn megi ekki svipta þá rá8- herra völdum, er hann hafi kjöri8 sjer (fyrir sinn stjórnartíma), en þa3 var einkis meti8, er Johnson brá því vi8, a8 Stanton væri eigi af sjer kjörinn, en af Lincoln. Me3 enni nýju ákæru gengu 126 atkvæSi gegn 46, en á höfu8sökina var þ\í aukiS, *) Menn segja að lengsta ræðan, er hann haO haldið fyrii margmenni, hafi verið þau orð hann mælli, þegar hann h>!t hcrnum suður að Uich- mond seinasta árið: (1jeg skal sækja að Suðurmönnum sem þcir standa endilangt til móts, hcrjast við þá allt sumarið, og berjast til þraular!”
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.