Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1868, Qupperneq 182

Skírnir - 01.01.1868, Qupperneq 182
182 FRJETTIR. Suðurnmeríka. stóð Castilla, er varS a8 láta völdin fyrir Prado. Enn síSarnefndi ná8i Castilla á sitt vald, og dó hann skömmu síðar. Uppreistar- merkinu hjelt enn uppi sá, er Legura er nefndur, en honum var8 eigi meira sigurs au8i8. En hjer nam þó eigi staSar. í haust e8 var voru birt ný ríkis lög, og voru í þeim frjálslegri fyrir- mæli um alþýSu uppfræSingu og skóla, e8a ráðin í þeim efnum tekin af klerkdóminum. I öllum horgum var boðiS að hafa nokkuð við, syngja uTe Deum” í kirkjunum, og svo frv., þann dag er lögin voru auglýst og upplesin fyrir alþýðunni. Klerkunum var ekki vel við lögin, sem nærri má geta, og í borg, er Arequipa heitir, tóku þeir þvert fyrir um messusönginn, og prjedikuðu það fyrir borgarlýðnum, að heilög trú væri í veði. þeir eggjuSu menn að veita atgöngu að þeim, er höfðu lagaskrána meðferðis, og brenna hana upp, áður nokkuð yrði upp lesi8. þetta tókst a8 vísu, en út af þessu sló í róstur og bardaga í borginni, er her- liðið fjekk eigi stillt fyrr en eptir 20 stundir. 14 dögum sí8ar (22. sept.) höfðu prestarnir komi8 svo fortölum sínum við herliSið í borginni, að þa8 snerist allt í ófriðarflokkinn og drap bæjar- stjórann. Til forustu fyrir uppreistinni rje8st sá hershöfðingi, er Conseca (e8a Conseu) er nefndur, mágur Castilla, þess er fyrr er geti8. Prado forseti sótti nú borgina með aðalher ríkisins, en beið ósigur og flúði vi8 þa8 aptur til Lima, höfuðborgar Peru- manna. Hjer var honum illa fagnað; borgarmenn risu nú og í móti og ráku hann frá völdum, en surnar sögur segja, að hann hafi falliS í þeirri atgöngu. Conseca nýtur nú sigursins, og ræður ríkinu. — I Bolivíu (fyrir sunnan Peru) hefir sá brotizt til valda me8 ofríki, er nú hefir ráðin. Hann heitir Melgarejo. Árið sem leið varð hann a8 bæla ni8ur þrjár uppreistir, og enn kva8 einn hershöfðinginn, Acha a8 nafni, ráða uppreistarflokkum. Líkar eru sögurnar fra Ecuador og Chili. Brasilía og Laplataríkin þreyta enn sóknina vi8 Paraguay, og þó stríðiS hafi nú staðið í þrjú ár, hefir lítið á unnizt, en margar hrakfarir farnar. Bandamenn stýra miklu meira afla, en hafa látið svo mikið lið í stríSinu, a8 örðugt er orðið að fá menn til að fylla skörðin, en hernaðarkostna8urinn hefir gert álögur og skatta Brasilíumanna þrefalt meiri en þeir voru fyrir stríðið.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.