Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1868, Qupperneq 188

Skírnir - 01.01.1868, Qupperneq 188
188 FRJETTIR Afrika. útlendir menn e8a sendiboSar eiga vi8 hann einhver erindi og ganga á fund hans; en honum þykir mesta gaman aí því, er ljónin rísa á móti J>eim og gera j?á skelkaSa. Hann er harSur og grimmur öllum, er mót hans vilja gera, en j)ó rjettlátur og haldinorSur, aS því þar er kallaS. Einu sinni var illur kur í hernum, og grunaSi keisarann, aS uppreist myndi vera höfS í ráSi. Hann tók þaS þá til bragSs, aS hann hljóp upp á hól einn og bauS fylkingunum aS hafa sig nær, en kallaSi svo aS heyrSist um allan herinn: uNíSingar! jeg veit hvaS ykkur er í skapi: þiS munduS vilja drepa mig, ef áræSiS ekki brysti. ÁSur en svo verSur, skal jeg leika svo hvern ykkar, sem nú þenna fjelagann!” — og í sama vetfangi þeytti hann spjótinu og flaug þaS í gegnum einn manninn og nísti hann fastan viS trje, er hann stóS nærri. ViS þetta brá hermönnunum svo, aS þeir fjellu á knje, báSu sjer líknar og æptu: (1Vjer erum allir þrælar þínir, og þjer skulum vjer hlýSa!” í annaS sinn hafSi einn af heririönnum hans drepiS tvo kaupmenn á förnum vegi og tekiS allt, er þeir höfSu meS- ferSis. Hann var færSur fyrir keisarann, er spurSi, hví hann hefSi drepiS mennina. ItJeg var hungraSnr'’, sagSi hann. — uþú gazt tekiS af þeim munina, en látiS þá halda lífinu.” — „HefSi jeg ekki banaS þeim, mundu þeir hafa variS fje sitt, og jeg hefSi engu náS.” Keisarinn skipti eigi fleirum orSum viS hann, en ljet höggva af honum báSar hendur, og færa honum síSan á diski, og mælti þá til hans: í(þú varst hungraSur, borSaSu nú, og gerSu þjer aS góSu!” Fleiri likar sögur eru af honum sagSar, og því er ekki kyn, aS fólkiS sje hrætt viS hann, einkanlega hermenn- irnir; þeir hafa líka reynt hugrekki hans í bardögum, og treysta giptu hans og sigursæli. Sagt er og, aS bæSi herinn og lands- lýSurinn haldi, aS bann kunni meira en fólk flest, og hafi meS fjölkynngi ráSiS sjer til hlífSar og fylgis fjanda þann, eSa ((svarta djöfulinn”, er á aS búa í vatni því, er Tana heitir. Djöfullinn á þó nú aS hafa afsakaS sig, og sagt aS hann mætti eigi viS því gera, er aS höndum færi. Keisarinn ætti skammt eptir ólifaS, hann myndi falla fyrir vopnum Englendinga, og þeir myndi halda landinu í þrjú ár á valdi sínu. Eptir þaS myndi þeir halda á
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.