Ársrit Ræktunarfélags Norðurlands - 01.01.1974, Blaðsíða 81

tory. This shows that there was a definite tendency towards decreasing
digestibility decreasing relatively more rapidly at the lowest sampling
sites as the growing season passes. At the same time of cutting and
elevation the digestibility was a good deal greater in the north (Hofsár-
kot), than in the inland area (Kerling).
Protein and Ca concentration of D. caespitosa increased with ele-
vation when cut in the fall (23rd August) in Kerling. No other clear
differences in chemical composition were realized with respect to
the different elevations.
HEIMILDIR
Foss, Haakon. 1933. Forskellige forsök med höivekster og engdyrkning.
Melding fra Stat. Forsökst. for Fjellbygdene. Sekstende arbeidsár.
Helgi Hallgrimsson og Hörður Kristinsson. 1965. Um hæðarmörk plantna
á Eyjafjarðarsvæðinu. Flóra, 3. árg., bls. 18—20.
Jackson, M. L. 1958. Soil Chemical Analysis. Prentice-Hall, Inc., Engle-
wood Cliffs, N. J. Bls. 151-154.
Mundell, Derek C. 1974. Meltanleika ákvörðun í glermaga (in vitro) og
hagnýting hennar við fóðrun á gróffóðri. (I prentun).
Solberg, Paul. 1964. Dyrkning av eng i fjellet, sammenliknet med dalen og
orienterende analyser av jord- og plantepröver. Sammenlikning mellom
Berset og Löken. Forskning og forsök i landbruget. 15(1):45.
Veðráttan 1962. Veðurstofa íslands.
Vigerust, Yngvar. 1933. Planteveksten i setertraktene. Melding fra Statens
forsöksstation for fjellbygdene. Sekstende arbeidsár.
Vigerust, Yngvar. 1935. Váre viktigste grasarter i eng og beiter. Melding
fra Statens forsöksstation for fjellbygdene for 1935.
Þorsteinn Þorsteinsson, Jón Sncebjörnsson og Magnús Óskarsson. 1968.
Rannsóknir á jurtum í úthaga og engi II. Ársrit Ræktunarfélags Norðurlands,
65. árg., bls. 62-79.
83