Orð og tunga - 01.06.2014, Page 46

34
Orð og tungn
4 Nynorsk standardisering
Etter Norges frigjoring fra Danmark i 1814 begynte man á stille seg
sporsmálet hva som skulle være skriftspráket i et ikke lenger dansk-
styrt Norge. Ivar Aasen, som forst gjorde seg bemerket som forfatter
av en sprákpolitisk artikkel i 1830-árene, onsket som kjent á bygge opp
et norsk standardsprák pá bakgrunn av dialektene, ikke pá dansken
eller pá den dannede dagligtale i storbyene. Et viktig forste steg pá
veien til et slikt standardsprák var utgivelsen av Det norske Folkesprogs
Grammatik i 1848, hvor Aasen systematisk kartla de norske dialektene
og dermed innledet norsk dialektologisk forskning. Materialet sam-
let han selv under reiser i hele Norge i perioden 1843-46 (jf. Torp og
Vikor 2003:152-153). I motsetning til den senere Norsk Grammatik blir
Det norske Folkesprogs Grammatik tradisjonelt regnet som deskriptiv (jf.
Walton 1996:396). Aasen selv sá pá den som en materialsamling til en
fremtidig norm. 11848-grammatikken behandler Aasen "gender reso-
lution" i intetkjonn flertall og entall utforlig.91 ordlæren kan vi lese:
307. Et Adjektiv, Pronomen eller Talord maa være af samme
Kjon, som det Substantiv, hvortil det horer, eller i hvis Sted
det træder. Naar et saadant Ord svarer til to eller flere Subst.
som ere af eet Kjon, da sættes det i Fleertal af dette Kjon.
Naar det derimod svarer til to eller flere Subst. af forskjelligt
Kjon, sættes det altid i Neutrum; dette skeer ogsaa oftest,
naar der tales om den ene af et Par. (Aasen 1848: § 307)
Under denne regelen nevner Aasen tre eksempler pá konstruksjo-
nen:
(12) anten baae tvau (n.pl.) eller eit (n.sg.) av dei
(13) enten beggje eller kvart (n.sg.) fyre seg
(14) da eina (n.sg.) æ stort (n.sg.), aa hitt (n.sg.) æ storre
(Aasen 1848: §307)
(12) viser kongruens i intetkjonn flertall og entall i samme setning, i
(13) kongruerer flertallsformen beggje ikke i kjonn, men entallsformen
kvart stár entydig i intetkjonn. I (14) viser báde pápekende pronomen
og predikativt adjektiv regelen. I alle tre tilfeller refereres det til en
kvinne og en mann. I en anmerkning under dette avsnittet legger Aa-
9 I Ssndrmrsk Grammatik fra 1851 spiller kongruens derimot en mindre pro-
minent rolle og de nevnte formene tas ikke med der (man kan kun lese at
det heter "tvau" i intetkjonn flertall).