Nordens Kalender - 01.06.1930, Side 79
FRA VÁRE HVALFANGERES ARBEIDSFELTER I SYDISHAVET
Kokerier og hvalbáter forserer sig vei gjennem drivisen
omkring fartöiene, wincher gár, motorbáter farer
hit og dit og av og til kommer en fangst-bát dampende
inn gjennem sundet.
Pá de flate strander nærmest omkring bassenget
har hvalfangerne den for disse strök enestaende
mulighet: á kunne gá omkring pá isfri jevn mark.
Jordens indre varme gjör sig her sá sterkt gjellende
at sneen ikke blir liggende áret rundt og graver man
litt nedi sandstranden ved lavvand kan man fá bevis
for at her er egenartede forhold: en halv meter ned
nærmer temperaturen sig kokepunktet. Ellers gir
disse kystpartier et alt annet enn mildt og livlig
inntrykk: vegetasjonslöst vulkansk grus eller koks-
lignende sort lava, det er jordbunnen. Hadde det
ikke vært for det yrende liv av sjöfugl (stormfugler,
pingviner og meget mer) der her som ellers pá disse
kanter möter öiet, vilde Deception-havnens natur
været sá trösteslös og trist som man nesten kan fá
en plett pá denne jord.
I de par sisste ár er der blitt ferre fartöier og ferre
hvalfangere pá vulkan-öens havn. Kokeriene drar
nu mer og mer annetsteds hen, ut i den »pelagiske»
fangst, fangsten pá det fri hav, langt vekk fra land.
Mens man tidligere gjerne mátte inn til Deception
-— eller til en annen havn — i det minste for á fá
vann, for á fá ny kulforsyning fra Europa, for á laste
den innvunnne olje over i en transport-damper, sá
utstyres nu de nye kokerier mer og mer med det
for öie á være helt uavhengige, til á kunne klare sig
uten de faste havner ved land. Det 'er jo i virkelig-
heten en hel omlegning som her har foregátt i den
allersiste tid og stadig arbeides der videre pá denne
linje. Mens hvalfangst-fartöiene for nogen ár siden
pá sin tur mot syd styrte ned mot en av de gamle
77