Úrval - 01.03.1971, Qupperneq 24
Um leið og ég tók að fylgja reglum náttúrulœknmgakenninganna,
var sem líkami minn andaði léttar, og heilsa
mín tólc stakkaskiptum.
Hvernig
ég iæknaðist af
astma
Því ég man eftir mér,
* WN.................. ‘
*
*****
hef ég þjáðst af ast-
ma, en hann var upp-
haflega á mjög vægu
stigi. Sem barn fékk
ég stöku sinnum slæm
köst, en þau komu sjaldan og stóðu
stutt yfir. Þrátt fyrir köstin gat ég
tekið þátt í fótbolta, víðavangs-
hlaupi og lyftingum. Satt að segja
voru köstin svo óveruleg, að ég
fékk inngöngu i herinn. Á þessum
tíma var astminn smáóþægindi, en
ekki alvarlegur sjúkdómur.
Eftir að ég hafði útskrifazt úr
hernum, fór ég að vinna við gull-
smíðar, og skömmu síðar kvænt-
ist ég. Þar sem ég fann, að aukin
ábyrgð hvíldi á mér, ákvað ég að
auka við menntun mína. Þetta
þýddi, að ég þurfti að sækja kvöld-
skóla þrjú kvöld í viku, vinna að
heimaverkefnum og taka árleg próf.
Eftir því sem ég öðlaðist meiri
reynslu í starfi, var mér falin meiri
ábyrgð á vinnustað, og afleiðingin
var sú, að hádegisverður var
snæddur í flýti, áhyggjur og kröf-
ur í vinnutímanum jukust, og á
kvöldin mátti ég halda í kvöldskól-
ann og vinna við aukin heimaverk-
efni og prófvandamál.
Fljótlega lifði ég aðallega á dósa-
mat, samlokum og ofsoðnum, upp-
hituðum máltíðum, sem ég neytti
seint á kvöldin og skolaði niður
með fjölmörgum bollum af dísætu
tei eða kaffi.
Þegar ég hafði lifað þannig í níu
ár, hafði ég létzt úr 79 kílóum nið-
ur í 57 kíló, en það sem verst var
af öllu, var að astmaköstin voru
komin á það stig, að ég gat varla
aðhafzt nokkuð, sem útheimti lík-
22
— Heilsuvernd