Skírnir - 01.01.1844, Qupperneq 8
þeir |m' a& fá sikurinn annarsta&ar að, en þá er
lagSur afar hár tollur á hann. |>vhir mörgnm
ótilhlýðilegt, að þeir í Vesturindíum Iiafa einka-
levfi til afe selja sikurinn á Englandi, fyrir þær
sakir, aS hvorki hafa þeir nóg af honum, og á
hinn bóginn geta þeir eigi selt hann meSjafnlitlu
verBi, og aSrar þjóSir, en þaS ber til þess, aS
sikurvöxturinn er eigi góSur hjá þeim, og fremnr
er mannfæS i nýlendum þessum, en verkalaunin
verSa þá þeim mun hærri. Bretar greiSa verS-
laun fyrir hver 112 pund sikurs, og hafa þeir á
þann hátt hvatt þá í Vesturindíum til a& leggia
sem mesta stund á sikurræktina, en þó hefir.
6Ú raun á orSiS, aS sikurabfiutningur til Eng-
lands þaSan, hefur rainkaS um allan þriSjúng
á þeim seinustu 10 árum. Uppástúngu þessari
sagSi á sömu leife og kornlaga breytingunni,
en þess er lijer getiS fyrir þá sök, aS af því
einu má ráfea, aS hve miklum notura mætti
verSa fyrir England, ef rífkaS væri um verslanina,
og fækkaS einkaleyfum þeim, er nú eru þar
ali tíS. En rikismennirnir mæla jafnan móti öllum
breytingum, því þeim þykir sem slíkt muni leiSa
til þess, aS kornlögunum muni verSa breytt. MaSur
nokkur aS nafni Georg Klerk stakk uppá, afe bæta
skyldi verslunarfjclaginu í Austurindium fyrir ópí-
um þaS, er hershöffeinginn Elliot Ijet Kínverja fá
í hendir 1839, og verslunarfjelagiS átti. Fjelag
þetta, er liafSi einkaleyfi til aS selja ópium, hefir
metiS tjón sitt til 2, 400,000 punda, en Klerk
stakk uppá, aS einúngis skyldi greida því 1,281,200
puud, og hefir hann fært [>á röksemd til fyrir