Skírnir - 01.01.1844, Qupperneq 90
92
fconúngur, rikisarfíun í Svíjjjób og kona Iians,
og margir stjórnendur úr ymsum löndura á |>jóð-
verjalandi, að ógleyraduin Nikohisi Ilússa keisara.
IVærri má geta, að það er nú eigi einsog þá kot-
úngarnir heimsækja hrer annan, þá er slik stór-
menni hittast, enda hefir og Vílhjálmur tekið
ámóti þeim með raestu bliðu, og haldið þeiin
dýrðlegar veizlur. Flalda surair að eitthvað meira
muni hnfa búið undir fundum þessum, án þess þó
nokkuð frekar liafi orðið bert um það. Leið INi-
kolásar lá nm skattlandið „Pósen” þá er hann
hjelt heimleiðis, en þar var skotið á vagn, ereigi
var injög langt frá keisarans vagui, og halda suinir
að honiiin muni hafa verið ætlað, því mörgum
Pólverjum er illa til hans, en eigi liefir orfcifc upp-
götvað af livers völduin skotið var. Oðuin hefir
þetta ár fjiilgað járubraiitiim á Prussalandi, og
mun þess eigi langt að bíða, að þær sje lagðar
um þvert og eudilangt landið.
Frá Rússum.
Sökum vandkvæða þeirra, er tilgreind eru í
fyrra árs Skírni, eru fá nýmæli að rita af Rúss-
um í ár. því hvað viðvíkur allri iiinanlands stjórn
á Itússlandi, þá fer fáura sögum af henni, því
skorður eru reistar við, að mart slíkt berist til
annara þjófca, eu því einúngis sleppt, er litlu varðar.
Ilitt má þó fullyrða, að engin stórtíðindi hafa orfcifc
þar þetta ár. þafc má sjá af því hve mikið vald
sjálfráðurinn yfir ölluin llússura hefir yíir þegiium
siiium, að hann flytur þá úr eiuu skattlaudinu í
aunað, eiusog honum bezt iíkar. þannig hefir hanu