Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1868, Qupperneq 32

Skírnir - 01.01.1868, Qupperneq 32
33 FRJETTIB. England. opinbera fundi, safna fje til vopna og herkostnaSar, venja liSa sína við vopnaburS og senda menn í erindagjöröir til Englands og írlands, kosta JoangaÖ vopnasendingar og svo frv. Á Englandi og írlandi verSur allt a8 fara meb leynd, og Jó Englendingar bafi hendur á sumum erindrekum Fenía, forgöngumönnum og þeim er til einhverra illræSa eru settir, og neySi þá til sagna, e8a nái skjölum þeirra, sem kallaÖ er, munu lögvörziumenn Englendinga sjaldnast vita, á hverju þeir mega henda rei&ur, e8a hvers þeir hafa or8i8 vísari. Tilganginn vita allir, og áræbisverk Fenía eru þess ljósastur vottur, hvern hug þeir hafa til Englendinga. — SíÖan í fyrra hafa Englendingar haldiS íriandi í sömu hervörziu, sem rit vort þá gat um, og í öllum borgum — einkum hafnarborgum — hefir mesta gát verið haft á aSkomumönnum frá Yesturheimi. Eptir þa8 til- raunir Fenia fórust fyrir íChester (sjá f. á. Skírni bls. 36), tókst herli8i drottningarinnar smám saman a8 dreifa þeim ófriBarflokkum, er fyrir því ur&u á Irlandi, og í lok marzmána8ar voru þeir sag8ir eyddir me8 öllu. Fyrirli8ar flokkanna voru flestallir frá Bandaríkjunum og ur8u margir þeirra handteknir. þeir voru allir dæmdir frá lífi, en hlutu þó gri8 si8ar. Tölu þeirra, er tóku til vopna á Irlandi, segja menn hafa verib 4000, og var3 þa8 nokku8 minna, en Feníastjórnin líklega hefir búizt vi&, en hún hefir optar en einu sinni talaS um 200 þúsundir manna, er myndi búnir a& hlý8a bo3i hennar og bendingum hvenær sem skyldi. I ávarpi foringjans (e3a foringjanna) til fólksins var þetta: „í margar aldir höfum vjer mátt þola skammarlegustu me&fer8, og or8i& a3 lifa í herfilegri nau8 og volæ8i. Lendbornir menn frá ö3ru landi hafa tro3i& á rjettindum vorum og frelsi, fariB me& oss sem fjendur sína, rænt oss Ó3ölum vorum og haft út úr landinu þá muni, er vjer höf8um afla&. Lítilþægustu bænum vorum hefir ávallt veriB svaraS me8 há&i og fyrirlitningu. Vjer dyljumst þess eigi, a8 vjer í hvert skipti höfum be&i& tjón eitt, er vjer tókum til vopnanna, en þó er oss eigi lengur annar kostur fyrir höndum, og því neytum vjer þessa ens sí8asta úrræ&is. Vjer ætlum oss eigi a& heyja strí8 móti ensku þjó&inni, en segjum þa& á hendur enskum e8almönnum, er hafa lagt í ey&i akra vora, enum stórbornu blóSsugum, er sjúga út úr landinu sí8asta merg þess“. þetta ávarp og fleiri lík um-
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.