Úrval - 01.01.1968, Qupperneq 68

Úrval - 01.01.1968, Qupperneq 68
ins sagði: — Snúðu því við og réttu hinn endann fyrst. Fíllinn gerði það með orðinu. Richard Carrington, sem mikið hefur athugað fíla, heldur því fram að það sé vafasamt að fíllinn sé skynsamari en hesturinn og við, sem ekki erum haldin* neinni til- finningasemi gagnvart hestinum verðum að viðurkenna, að hann er heldur heimsk skepna. Eitt eru heilasérfræðingar sam- mála um, en það er, að spendýrin séu einu dýrin, sem hægt sé að tala um að búi yfir einhverri dýra- skynsemi en þó kunna að vera á þessu einhverjar vafaundantekn- ingar. Það mætti máski líta á það, sem skynsemisstarf að nota tæki til að hjálpa sér í lífsbaráttunni. Skógarsnípan á Galapagos notar kaktusbrodd til að róta skordýrum útúr holum og rifum. Margir myndu einnig vilja eigna hrafninum dá- litla vitglóru, og alþekktur er hæfi- leiki hans til að halda sig frá og varast byssu veiðimannsins og vís- indamenn eru farnir að halda margir, að hæfileiki páfagauksins til að læra mannleg orð, sé eitt- hvað meira en eðlisávísun. Það er fleira, sem getur bent til gáfnaíars en sá hæfileiki einn að leysa vandamál. Hin mikla gamansemi og leikur otursins er ástæðan fyrir því að hann er talinn með skynsömustu dýrum. Otrarnir búa sér stundum til rennibrautir úr snjó eða leðju og leika sér í þeim svo klukku- stundum skiptir og svo virðist, sem það gildi einhverjar reglur í leikn- um. Otrar hafa sézt að veiðum,
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132

x

Úrval

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Úrval
https://timarit.is/publication/1841

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.