Fróðskaparrit - 01.01.1962, Blaðsíða 20
Finna, peð og bekkur.
Eftir Chr. Matras.
I 1905 kom út eitt rúgvumikið og fródligt verk um telving
í íslandi (Fiske: Chess in Iceland). Hóast vit ongar mið*
aldarbókmentir eiga, sum ísland, kundi slíkt verk loypt
hug á onkun at savna og granska tað tilfarið, sum enn
fæst viðvíkjandi talvi fyrr í tíðini í Føroyum. Óætlað er,
um ikki smágrein sum hendi um trý føroysk talvorð kundi
elvt einumhvørjum til at fara undir verkið um talv í Før«
oyum.
Teir fyrstu, sum nevna føroyskt talv, eru Lucas Debes
og J. C. Svabo.
Lucas Debes (Færoæ et Færoa Reserata, 1673, bls. 251
—52) tekur so til orða um stuttleikalív føroyinga: »De ere
icke genedige til nogen unyttig Tjds*Fordriff eller forfænge*
lig Lystighed/men meest forlyste sig med Psalmer at siunge
Dagen igiennem/men ellers udi deris Brøllupper/oc udi
Juledagene forlyste de sig med nogen enfoldig Dantz/udi
en Kreds hafvende hin anden fat om Haanden/og siungende
nogle gamle Kiempe*Viser. Men forargelige Leege paa de
Tjder at øfve vide de intet aff. — Ellers udi deres Ørcke«
løszhed forlyste de sig med SkacktSpil/h'vor udi mange
ere vel øfvede/Quinfolckene saa vel som Mandfolckene.«
Her er á fyrsta sinni sagt frá telving í Føroyum, og tað
spælið, sum her er umrøtt, er tað, sum vit nú vanliga nevna
talv, og ikki annað spæl, sum leikað hevur verið á talv=
borði, eitt nú dammtalv (damm) ella finnutalv. Sama spælið