Eimreiðin


Eimreiðin - 01.04.1934, Qupperneq 101

Eimreiðin - 01.04.1934, Qupperneq 101
e,MreiðiN SKUTULVEIÐIN GAMLA 197 ^lgir henni þá eftir fram á við, til þess að kastið verði sem jriest. Stöngin flýgur á ská upp í loftið, en smátt og smátt Unar framendi hennar með skutlinum, en hinn — sá aftari 7" fær,'st að sama skapi upp á við; og verður þá braut an9arinnar bogadregin. Bezt þótti að stöngin endaði kastið sem næst lóðréttu falli, því þá voru langmest líkindi til hepnaðist vel og skutullinn fengi gott »hald« í Vnnui). — Það tekst. Skutullinn kemur beint í selinn og °ovast eigi fyr en komið er að »hlassinu«. Báðir flaugar- . rnir eru þá komnir inn úr skinninu, og um leið og sel- *7'nn kennir sársaukans tekur hann afarhart viðbragð og fer ,.ar í kaf. í einni svipan losnar færið af stönginni og skut- nllinn dr henni, og þá fyrst fer skutlarinn að halda ögn í , selinn. Við það átak ýtast flaugarnar út úr falsinum og 1 holdið, og þegar þær eru komnar alveg út rifnar holdið jnndur, unz þær stöðvast alveg út við skinnið og hafa þá en9ið það hald, er dugar. Rétt er að geta þess hér, að t Unnum getur komið fyrir að skutullinn fái hald undir beini, ' ^ er hann fer gegn um hrygginn eða bringubeinið, og er almennara; en tæplega halda rifin honum, nema þá á selum. Um leið og skutullinn er fastur í selnum, hlaupa róðrar- nn á fætur og fleygja árunum inn í bátinn; einn þeirra — andófsmaðurinn á stjórnborða — tekur við strengnum a slrutlaranum, en hann grípur hina stöngina. Selurinn . rengir áfram og leitast við að kafa sem dýpst, en maður- nn heldur þétt í við hann, svo hann kemst ekki langt. Þó fer mikið eftir stærð selsins og sársauka þeim, er skutullinn I Ur- Einnig hefur það talsverð áhrif hvar skutullinn stendur ujelnum, framarlega eða aftarlega. Bezt er að hann standi ^ erfa framan við framhreifana, því þá er hægt að kippa °nUm upp af sundinu eða gera honum það sem erfiðasf, aQ ^ess 9e|iÖ að einstöku sinnum mun það hafa komið fyrir, °9 sl<utlarar fen9u jafnvægi á stöngina með hægri hendinni einni, þá °Slueu 'nenni þannig og voru þá einna vissastir að hitta, en gátu aða P esa kastað eins langt, enda var þessi aðferð notuð mest við bil- °9 dauða seli, eftir að farið var að nota byssuna jafnhliða skutiinum. Höf.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148

x

Eimreiðin

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Eimreiðin
https://timarit.is/publication/229

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.