Íslenskt mál og almenn málfræði - 01.01.2016, Qupperneq 13

Íslenskt mál og almenn málfræði - 01.01.2016, Qupperneq 13
2.2 Uppkoma leppsins með veðurfarssögnum, dreifing hans og hlutverk Ótvíræð dæmi um leppinn það birtast fyrst í heimildum frá því um 1500 en elstu dæmin með veðurfarssögnum koma fyrir í Nýja testamenti Odds Gottskálkssonar frá 1540 (Eiríkur Rögnvaldsson 2002:21–22, 32). Þegar í elstu textum er dreifing leppsins eins og á síðari tímum, þ.e. hann kemur einungis fyrir á undan persónubeygðri sögn (8). (8) Elías var maður líka svo sem vér, og hann bað bænar að það skyldi eigi rigna, og það rigndi ekki yfir jörðina í þrjú ár og sex mánaði. (Nýja testamenti Odds, Eiríkur Rögnvaldsson 2002:32) Þar sem elstu dæmin um leppinn eru úr þýðingum er líklegt að hann hafi komið inn í íslensku fyrir erlend áhrif. Þó kann að vera að innri aðstæður í málinu hafi greitt götu hans því að til eru forn dæmi sem minna á lepp- setningar (Eiríkur Rögnvaldsson 2002:21, 23). Í norrænum málum er vitnis burður frá 15. öld um samsvarandi fyrirbæri (Falk 1993, Larsson 2014) og enn eldri heimildir í öðrum germönskum málum (sjá t.d. Light 2015). Notkun leppsins í íslensku var orðin útbreidd á 19. öld, eins og í dæm- inu í (9). (9) Í Kína hefir verið harður vetur í fyrra, því á þorranum (8 Febr.) snjóaði í Kantónarborg (Kanton) í fyrsta sinn í næstliðin 80 ár; héldu landsmenn fyrst að það rigndi viðarull, en síðan að það væri sikur [svo]. (Skírnir 1837:17) Ef miðað er við hefðbundna dreifingu það í dæmunum hér að framan er ljóst að það er ekki gervifrumlag samkvæmt skilgreiningu okkar í (7) heldur leppur eða fylliorð (e. placeholder), sbr. (6). Í þessu samhengi er fróðlegt að huga að þremur setningagerðum sem gegna ólíku málnotkun- arhlutverki þar sem leppurinn það kemur ekki fyrir. Í fyrsta lagi kemur leppur ekki fyrir í já/nei-spurningum (10) þar sem sögnin er alltaf í fyrsta sæti.5 (10) Rignir á Mars og er eitthvað vatn þar? (Sótt á netið, yfirfarið 04.10.2016) Í öðru lagi eru setningar sem minna á frásagnarumröðun þar sem per- Þegar veðrið kólnar og vindinn hvessir — þá snjóar hann 13 5 Í dæmum eins og (10) er getið um að þau séu fengin af netinu. Ekki er getið um vefslóð en dagsetning yfirferðar tilgreind. Skjáskot af öllum dæmum af netinu eru til í fórum höfunda.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176

x

Íslenskt mál og almenn málfræði

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Íslenskt mál og almenn málfræði
https://timarit.is/publication/832

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.