Íslenskt mál og almenn málfræði - 01.01.2016, Qupperneq 25

Íslenskt mál og almenn málfræði - 01.01.2016, Qupperneq 25
Í (38) lýtur merking sagnarinnar blása að eyðingu jarðvegs af völdum foks, sem er frábrugðin því þegar blása stendur með nefnifalli, eins og í (35b).14 Enn fremur kemur þessi sögn fyrir með þolfalli í merkingunni ‘bólgna’, en sú notkun er vafalaust merkingarlega tengd áhrifssögninni blása (upp) ‘fylla af lofti’. (39) Sár Gríms varð illa og blés upp fótinn. (Droplaugarsona saga, 15. kafli) Til samanburðar er til dæmi þar sem blástur, þ.e. ‘það sem er blásið (upp), bólga, ígerð’, kemur í fót. (40) Blástur kom í fótinn Ingjaldi. (Brennu-Njáls saga, 132. kafli) Sagnirnar dimma, drífa, lýsa, frysta og hvessa taka einnig með sér nafnlið sem líklega er í þolfalli þótt það sé ekki fulljóst þar sem nafnliðurinn er eins í nefnifalli og þolfalli í þeim dæmum sem varðveist hafa. (41)a. … hvessti veðrið og …  (ONP, Böglunga saga, BǫglEirsp 45014) b. Flókann dró og skjótt af og lýsti veðrið. (ÍT, Eyrbygja saga, 51. kafli) Með sögninni drífa kemur fram önnur merking þegar nafnliðurinn er í þolfalli en þegar hann er í nefnifalli, eins og í (35a) hér að ofan þar sem hún merkir ‘flykkjast, drífa að’. Í dæmi (42) er merking sagnarinnar að ‘verða fyrir drífu, verða þakin(n) snjó’. Raunar sést fall nafnliðarins ekki en sennilega er hann í þolfalli fleirtölu. Sögnin drífa kemur líka fyrir með nafnlið í þágufalli, eins og fjallað verður um í kafla 3.2.3; sjá dæmi (44). (42) Dreif hross í héruðum …  (ONP, Annálar, AnnHx 6137) Í (43) er lygna með nafnlið í þolfalli en þar sem láta í móðursetningunni krefst þolfalls er dæmið tvírætt. Jafnvel þótt lygna tæki með sér nefnifall myndi nafnliðurinn birtast í þolfalli í nafnháttarsetningu af þessum toga. (43) Guð lét lygna storminn.  (ONP, Ívents saga, ÍvB 2512) Þegar veðrið kólnar og vindinn hvessir — þá snjóar hann 25 14 Greining okkar á blása sem áhrifslausri sögn með þolfallsfrumlagi í dæminu í (38) byggir á umfjöllun Kjartans Ottóssonar (2013). Ekki er þó loku fyrir það skotið að blása sé hér notuð sem áhrifssögn og hvassviðri væri þá frumlag hennar en hauginn andlag. Þetta er eina dæmið af þessu tagi í fornum heimildum sem okkur er kunnugt um.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176

x

Íslenskt mál og almenn málfræði

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Íslenskt mál og almenn málfræði
https://timarit.is/publication/832

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.