Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1970, Page 189

167
vist at Bl sannsynligvis har fungert som en slags »kontrollkilde«
for Eyjolfur da han skrev B2, men dette bor likevel ikke fore til
en lavere rangeringsorden for B2. For selv om Eyjolfurs spesielle
arbeidsmåte ved skrivingen av B2 må ta skylden for visse feil i
dette hs., så viser likevel som nevnt jamforing med B at det på
noen punkter gjengir forelegget mer korrekt enn Bl7 * *.
Jeg vil til slutt supplere Finnur Jonssons varianter fra B1-B2
på noen punkter.
Istedenfor slæikia (Egsk., s. 12511) har både Bl og B2: slækia
(Bl bl. 55v 19 og B2 bl. 34r 20). Jfr. slecia, slekiandi i Gregors
homilier og slækia i Eirspennill, 421 (se D. A. Seip, Norsk språk-
historie2 (Oslo 1955), s. 73 f. og s. 262).
For upp greitt (Fgsk., s. 2281), som B og Bl har, skriver B2
bl. 57r 20: upp grett. I gammelnorske hss. fins flere eksempler på
diftongforenkling i verbet greida; jfr. at i flere ostnorske dialekter
er verbet i dag delt i to: gre og greie (se Seip, Norsk språkhistorie,
s. 144 og s. 262 f.).
S. 23916 i Egsk.-utgaven heter det: j>a giecc Magnus konongr at
yzta manne. Finnur Jonsson bygger her på A, som har yzta.
B og Bl har derimot: fyrsta. Han burde ha nevnt at B2 bl. 60r 13
skriver yrsta, en form som stotter den antakelsen at A har det
riktige. (Det er mulig at / i fyrsta i Bl er foyd til seinere).
S. 33819 står det: ur (hæraSum). Det er B’s form. Finnur Jonsson
nevner at Bl har af . . . Han burde også ha tatt med varianten
or ... i B2 bl. 80v 15.
Fgsk. s. 31217: flokkr. Formen er hentet fra B. I Bl bl. 128r 18
og B2 bl. 74r 21 er forst skrevet flokkr, som siden begge steder er
rettet til flokr. Sannsynligvis har forelegget hatt skrivemåten fioler.
Det burde vært opplyst om dette i notene.
S. 313 i Fgsk. skrives det: adr, men både B, Bl og B2 har: ardr
(i Bl er adr rettet til ardr). Dette har nok vært foreleggets form.
Forklaringen på denne eiendommelige skrivemåten er antakelig
folgende: rd har vært kakuminalisert i skriverens målfore. Dette
har fort til ustohet hos ham ved betegnelsen av konsonantforbin-
delsene rd og dr.
7 A kan bare mer sjelden nyttes til kontroll, for denne resensjonen har som
den yngste fjernet seg betydelig fra forelegget både i ordvalg og rettskrivning
(jfr. Fagrskinna, Indledning, s. XI f.).