Eimreiðin


Eimreiðin - 01.04.1934, Qupperneq 96

Eimreiðin - 01.04.1934, Qupperneq 96
192 SKUTULVEIÐIN QAMLA EIMREIÐ^ einir gamlir menn, er í æsku sinni höfðu ýmisf tekið þát| 1 þessum veiðum sjálfir sem áróðrarmenn, eða höfðu haft na’n, kynni af gömlum veiðimönnum. Heimildir mínar eru þul nokkur gamalmenni, sem enn muna vel ýmislegt þessu v'® víkjandi. Ber þeim öllum svo vel saman um ýms þýðinSar mikil atriði, að ég er þess fullviss, að lýsingar þeirra á a^ ferð þessari eru að mestu — ef ekki öllu leyti — hárréttar- Hef ég og dálítil skilyrði til að geta dæmt um þessa hlut'’ þar eð ég hef yfir 40 ár stundað selveiðar með byssu °ð skutli, ýmist sem áróðrarmaður eða skytta, og hef sjálfur rekið skutul í allmarga seli, ýmist dauða eða með meira e minna lífi. Hinsvegar vil ég geta þess, að aldrei laerði eS að kasta eða skjóta skutli — með stöng — í sel. Aðe'n® einu sinni hef ég séð skutli skofið í sel, en á svo stuttu f^rl að eigi er sambærilegt við það, er gerðist fyr meir, en eigi hægt að telja það til hinnar fornu skutulveiði eða *' henni. . Hver sá maður, er hugsaði sér að verða skutlari, varð a æfa sig áður mjög mikið og lengi. Fór sú æfing fyrst fra1^ á landi. Voru notuð við hana tæki sem líkust þeim, er not voru þegar á sjóinn kom, og verður þeim lýst síðar. 10. það auðvitað misjafnlega langan tíma fyrir menn að ná þeirr’ leikni, er með þurfti, en óhætt mun að segja að hún fe , eigi fyr en eftir daglegar æfingar í langan tíma — oft bernsku til fullorðins ára. Síðar munu menn í tómstundu1" hafa æft sig á sjó, skotið þar til marks í dufl eða eitthv3 því um líkt. En víst er það — um það ber öllum saman að enginn reyndi til að skutla sel af báti, fyr en hann u orðinn hárviss að hæfa rétt á landi, og var það þó hve » nærri einhlít æfing, því oft varð sú raunin á, að þegar a sl inn kom, þá brást mörgum manninum bogalistin, skutul" , ýmist hitti ekki selinn eða kom svo illa á, að eigi . honum. Er það líka talsvert ólíkt að hitta víst mark á lan '' þar sem bæði það og grundin undir fótum manns er hrey ingarlaus, eða að standa í báti á hraðri ferð, ef til vill ' lítilli öldu, og markið er selur, sem einnig er á talsver hreyfingu. Ennfremur er vegalengdin á landi gamalkunn varð skutlarinn í einni svipan að reikna alt n e" a sjonum
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148

x

Eimreiðin

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Eimreiðin
https://timarit.is/publication/229

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.