Búnaðarrit - 01.01.1890, Qupperneq 79
75
stærð og byggingarlagi á íbúðarhúsum og geymsluhús-
um, fjósum, hesthúsum, fjárhúsum, heyhlöðum, áburðar-
húsum, haugstæðum o. s. frv. Þar sem búnaðarfjelög
eru í sveitum, ættu þau að vera í samverki við lirepps-
nefndina í því að semja hagskýrslurnar; en búnaðarfje-
lag ætti að vera í hverri sveit, og helzt allir sveitar-
bændur í því.
Jeg skil ekki í öðru en að slíkur opinber saman-
burður á búskapardugnaði sveitarbænda, sem hagskýrsl-
ur þessar leiddu í ljós, myndi verða hin bezta livöt fyr-
ir alla þá, er sómatilfinning hafa, til þess að stunda
búskap sinn sem best. Með þessari tilhögun, sem lijer
er bent á, má svo álíta, sem allir sveitarbændur gangi
undir próf í búskapardugnaði á hverju ári, og væri vel
til fallið, ekki einungis að rita nöfn þeirra upp í röð,
eptir því sem þeir standast betur • eða miður í þessu
ársprófi, heldur ef verða mætti að sýna þeim, er stæðu
sig best, einhvern sjerlegan heiðursvott, og væri bæði
amtsráðunum og sýslunefndunum skylt að styrkja til
þess, að því leyti semfjeþyrfti til þess að verja. Nöfn
þeirra, sem efstir yrðu á blaði í hverri sveit á liverju
ári, ætti helst að prenta í „Búnaðarritinu11 og saman-
dregna samanburðarskýrslu um búnaðarhag livers hrepps
og hverrar sýslu. Búnaðarritið ætti einmitt að vera
miðpunktur þessarar frjálsu framfara-samkeppni í bún-
aðinum um allt land.
í hverri sveit ætti það helzt að vera föst regla,
að verja einum ákveðnum degi ár hvert á hentugasta
árstíma, eptir því sem til hagar í hverjum stað, til þess
að halda almenna samkomu fyrir hreppinn og ræða
þar um búnaðarmál, því á hinum lögákveðnu hreppa-
skilaþingum getur varla fengist nægur timi til þessa,
nema ef til vill þegar hreppurinn er mjög lítill. Á