Ný félagsrit - 01.01.1857, Side 112

Ný félagsrit - 01.01.1857, Side 112
112 NOKKRAR þlNGRÆDUR- atgjöríi jafnt fremstu |>j<5?>um, og fremr þeirri, sem nú drottnar yfir oss: hvort vér höfum ei enn hugprýbi og mannlund og fastlyndi Iíkt okkar heibrubu og aldrei um of heibrubu forfebrum, en livafe oss vantar í listum og menníng og karlmennsku er æfíngarleysi og ekki ónytjúngskap ab kenna. Krambúbavaldi?) og fátæktin, fyrirmunub samtök, og þa&, ab af oss, einkum almenníngi, eru tekin öll ráb ab sjá um okkar stjórn, um okkar lög, um okkar lands gagn — þetta gjörir og heíir svo lengi nibrdrepife okkar frama og fremd, veslíngs Íslendínga. þafe hefir ekki verib illvili konúnganna, ab landife heíir aldrei rétt vife, sífean þeir tóku afe stjórna því, heldr hitt, afe þeir hafa látife þá stjórna þvf og græfea á því, sem lítife skiptu sér af lands- ins ástandi. Næst tjóni borgaralegs frelsis, kollvelti landinu þá fyrst magnafer yfirgangr pápiska valdsins, sem burtprédikafei allan mannskap og ærulund, en innleiddi í stafeinn húsgang og hégiljur, svældi undir sig mesta og bezta landsins jarfeagóts, „rckommenderafei" kúgildi í stafeinn til viferlífis bændum, segjandi í Gufes orfea stafe, afe af kúgildum en engum öferum hlutum væri heilagt afe taka okr. Ilirfeuleysi forfeferanna afe halda vife sinni kaup- höndlan og siglíng á eigin hafskipum, sem þó var svo naufesynlegt fyrir umflotna ey, er vantafei margar naub- synjar. Sífeast nefnt: kaupskipa missirinn og föst jarfeakú- gildi kómu þó ei algjörlega í stand, cnda ekki lieldr al- mennileg vesöld, fyrri en í svarta daufea. Ilversu téfe jarfeakú- gildi (því mefe lánsfé kann öreiga stundum vera þént þó rentan sé frek), hversu jarfeakúgildin gjöri meginpart leigulifea peníngslausan eptir hvern Ijárfelli þarf eg ekki afe skýra út Ilúnavatns-sýslu, hvar varla lánsdrottnar sjálfir treysta sér lengr afe hæla þeim. En urn ávöxtinn af missi hafskipanna og kóngabanninu: afe engin þj^b
Side 1
Side 2
Side 3
Side 4
Side 5
Side 6
Side 7
Side 8
Side 9
Side 10
Side 11
Side 12
Side 13
Side 14
Side 15
Side 16
Side 17
Side 18
Side 19
Side 20
Side 21
Side 22
Side 23
Side 24
Side 25
Side 26
Side 27
Side 28
Side 29
Side 30
Side 31
Side 32
Side 33
Side 34
Side 35
Side 36
Side 37
Side 38
Side 39
Side 40
Side 41
Side 42
Side 43
Side 44
Side 45
Side 46
Side 47
Side 48
Side 49
Side 50
Side 51
Side 52
Side 53
Side 54
Side 55
Side 56
Side 57
Side 58
Side 59
Side 60
Side 61
Side 62
Side 63
Side 64
Side 65
Side 66
Side 67
Side 68
Side 69
Side 70
Side 71
Side 72
Side 73
Side 74
Side 75
Side 76
Side 77
Side 78
Side 79
Side 80
Side 81
Side 82
Side 83
Side 84
Side 85
Side 86
Side 87
Side 88
Side 89
Side 90
Side 91
Side 92
Side 93
Side 94
Side 95
Side 96
Side 97
Side 98
Side 99
Side 100
Side 101
Side 102
Side 103
Side 104
Side 105
Side 106
Side 107
Side 108
Side 109
Side 110
Side 111
Side 112
Side 113
Side 114
Side 115
Side 116
Side 117
Side 118
Side 119
Side 120
Side 121
Side 122
Side 123
Side 124
Side 125
Side 126
Side 127
Side 128
Side 129
Side 130
Side 131
Side 132
Side 133
Side 134
Side 135
Side 136
Side 137
Side 138
Side 139
Side 140
Side 141
Side 142
Side 143
Side 144
Side 145
Side 146
Side 147
Side 148
Side 149
Side 150
Side 151
Side 152
Side 153
Side 154
Side 155
Side 156
Side 157
Side 158
Side 159
Side 160
Side 161
Side 162
Side 163
Side 164
Side 165
Side 166
Side 167
Side 168
Side 169
Side 170
Side 171
Side 172
Side 173
Side 174
Side 175
Side 176
Side 177
Side 178
Side 179
Side 180
Side 181
Side 182
Side 183
Side 184

x

Ný félagsrit

Direkte link

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Ný félagsrit
https://timarit.is/publication/67

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.