Búfræðingurinn - 01.10.1951, Page 114
112
BÚFRÆÐINCURINN
Tafla III. Sterkjueiningar i 100 kg. byggs.
Kg. meltanleg Hlutfallstala Ste.
í 100 kg. byggs
Hreineggjahvíta ...... 6..-5 0.94 5.92
Hráfita ............. 1.8 2.12 3.82
Amidefni ................. 1.0 1.0 1.0
„Önnur efni“ ............ 00.4 1.0 60.4
Tréefni .................. 1.4 1.0 1.4
Samtals 72.54
Þessi tafla sýnir, að teoretiskt séð eru 72.54 ste. í 100 kg.
byggs. Hið raunverulega notagildi er þó minna, því að orku
þarf til þess að tyggja fóðrið, í meltingarstarfið, og einnig verð-
ur nokkurt orkutap við gerjun. Þessi orka verður öll að koma
frá fóðrinu. Þetta tap er þó mismunandi mikið eftir fóður-
tegund. Mest fyrir gróft og tormelt fóður, en lítið fyrir auð-
melt og koncentreret fóður, með lítið trénisinnihald. Hið
raunverulega fóðurgildi fæst því ekki fyrr en þetta tap hefur
verið dregið frá hinni teoretisku útkomu. Þetta tap varð
Kellner að ákveða fyrir hverja einstaka fóðurtegund. Þegar tap-
ið er fundið, fæst gildistala fóðurtegundarinnar, en gildistalan
segir til um hve mörg % af hinu reiknaða fóðurgildi raunveru-
lega notast til framleiðslunnar. Tafla þessi er t. d. fyrir bygg
99, lusernuhey 87, bygghálm 45.
Samkvæmt töflu 3 eru 72.54 ste: í 100 kg. byggs, teoretiskt
72.54 X 99
séð, en raunverulega notast ekki nema “ =71.81 ste.
Prófessor Nils Hansson, Svíþjóð, hefur með rannsóknum
fundið, að í ste. sé gildi eggjahvítu til mjólkurframleiðslu met-
ið of lágt. í staðinn fyrir hlutfallstöluna 0.94 megi nota 1.43.
Samkvæmt töflu II. eru 6.3 kg. af meltanlegri hreineggjahvítu
í 100 kg. af byggi. 6.3 x 1.43 = 9.0 ste. í 100 kg. byggs miðað
við mjólkurframleiðslu.