Tímarit Máls og menningar


Tímarit Máls og menningar - 01.12.1944, Qupperneq 57

Tímarit Máls og menningar - 01.12.1944, Qupperneq 57
TÍMARIT MÁLS OG MENNINGAR 231 þeir enduðust í austurvegi, Þorkell og Styrbjöm þegnar góðir. En alls staðar, líka í Noregi, virðist ljóðagerð með þessum hætti vera úr sögunni þegar kemur fram á 13. öld. Það sem hvervetna varð stuðluðum kveðskap að tjóni var flóð- bylgja lokarímsins, komin sunnan úr löndum (lokarím er hér nefnt það rím er stendur í lok braglínu og tengir hana við aðra eða aðrar). Rím er, eins og allir vita sem lesið hafa latnesk kvæði í skóla, ekki til í fornum kveðskap Rómverja né heldur Grikkja, en því skýtur upp á 5. öld í ljóðagerð kirkjunnar og verður henni samferða norður eftir álfunni. Þess má að sjálfsögðu spyrja hvort það hafi verið þjóðunum ávinningur að þær höfnuðu fornum bragarháttum sem sprottið höfðu upp úr sjálfum tungum þeirra, og tileinkuðu sér hina nýju tízku. Flestir mundu ugglaust svara ját- andi og staðhæfa að hið suðræna skáldskaparsnið hafi flutt með sér þvílíka fjölbreytni og gróðrarmátl að ekki verði efazt um yfir- burði þess. En ekki er þetta eindregin skoðun allra. Enginn maður hefur haldið fram ágæti hinna órímuðu en stuðluðu hátta, forn- yrðislags og ljóðaháttar sem við köllum, með annarri eins alvöru og annarri eins sannfæringu og Andreas Heusler, hinn mikli sviss- neski forustumaður í germönskum fræðum og skilningsfrömuður íslenzkra fornbókmennta, sá maður sem meiri alúð hefur lagt við fornan skáldskap germanskra þjóða en nokkur annar og skynjað hann næmari listamannshlustum. Hann játar kosti lokarímsins, eink- um hljómþýðleik þess og viðkunnanleik. Honum er auðvitað fullljóst að það seilist víðar og getur tengt margvíslega saman ljóðlínur innan heils erindis, þar sem stuðlunum er varnað að sameina meira en tvær grannlínur. Lokarímið er voðfellt og notalegt, gangurinn jafn og þýður í þeim háttum er því fylgja: Levis ex|surgit | zephy|rus et] sol pro|cedit | tepi|dus; jam] terra | sinus | apelrit, dul]core | suo | difflu|it. Vindur blæs þýtt úr vestanátt og vermi sólar styrknar brátt, sú jörð er áður þoldi þraut nú þiðin opnar móðurskaut.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140

x

Tímarit Máls og menningar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Tímarit Máls og menningar
https://timarit.is/publication/1109

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.