Skáldskaparmál - 01.01.1997, Qupperneq 257

Skáldskaparmál - 01.01.1997, Qupperneq 257
Umsagnir um bœkur 255 sögu Símonar og Júdasar og Mattheus sögu; (3) AM 630 4to (bl) frá sautjándu öld, sem skrifað hefur verið eftir 652 á meðan það var heilt, en þar eru fleiri sögur sem að öllum líkindum hafa verið í 652: Jóns saga, Jakobs saga, Bartholomeus saga, Tómas saga, Tveggja postula saga Símonar og Júdasar, Péturs saga, Andreas saga, Mattheus saga, Tveggja postula saga Philippus og Jakobs og Matthías saga; (4) SAM 1 fol., Skarðsbók postulasagna (B2), frá síðari hluta fjórtándu aldar, sem á eru Péturs saga, Páls saga, Andreas saga, Tveggja postula saga Jóns og Jakobs, Tómas saga, Philippus saga, Jakobs saga, Bartholomeus saga, Matthías saga, Tveggja postula saga Símonar og Júdasar og Mattheus saga; (5) AM 628 4to (b2) sem er nákvæmt eftirrit af Skarðsbók frá upphafi átjándu aldar; (6) AM 656 I 4to (C) frá íyrri hluta fjórtándu aldar en á því eru fyrst brot af sex postulasögum, er útgefandi telur að hafi upprunalega staðið í þessari röð: Tveggja postula saga Péturs og Páls, Jóns saga, Mattheus saga, Tómas saga, Andreas saga og Jakobs saga en miklu síðar hefur verið bætt aftan við þær Bartholomeus sögu og Tveggja postula sögu Símonar og Júdasar sem nú er þar óheil; (7) AM 655 4to IX (N) en það er brot úr skinnbók er skrifuð hefur verið af Norðmanni í kringum 1200 og er þar á brot úr Mattheus sögu ásamt brotum úr Blasíus sögu og Plácítus sögu; (8) AM 655 4to XII-XIII (D) frá öðrum og þriðja fjórðungi þrettándu aldar en það eru brot úr skinnbók sem á eru leifar Tveggja postula sögu Péturs og Páls, Jakobs sögu, Bartholomeus sögu, Mattheus sögu og Tveggja postula sögu Símonar og Júdasar. Eins og þessi upptalning ber með sér er Mattheus saga aðeins hluti af miklu stærri mynd. Eina heildarútgáfa sem til er á norrænum postulasögum er útgáfa C.R. Ungers, Postola Sögur (Christiania 1874). Unger prentaði allar gerðir sagn- anna, en eins og útgefandi hefur bent á annars staðar (Ólafur Halldórsson, Sögur úr Skarðsbók (Reykjavík 1967), bls. 24) eru handritarannsóknir hans og greinar- gerð fyrir skyldleika handritanna ófullnægjandi. Brýn þörf er því á nýrri útgáfu postulasagna er leysi af hólmi útgáfu Ungers. Slíkt verkefni er æði umfangsmikið og hætt við að útgáfa þess myndi dragast um of á langinn ef það ætti að birtast á einni bók. Hitt er skynsamlegra, að gefa það út í áföngum, þó að óhjákvæmilega verði umtalsverð skörun í efnistökum. Fyrsta skrefið hefur verið stigið með þessari útgáfu á Mattheus sögu og verður hún ómetanlegur grunnur undir það sem enn er óunnið. I upphafi umfjöllunar sinnar um varðveislu textans lýsir útgefandi fimm helstu gerðum frávika frá erkiriti er einkum duga til að skera úr um skyldleika handrita (bls. lxxxiv—xcii): (1) skrifari fellir fyrir vangá niður orð í uppskrift og þess sér stað í handritum runnum út frá uppskriftinni; (2) skrifari hleypur yfir það sem á milli er orðs sem hann hefur lokið við að skrifa og sama orðs aftar í textanum; (3) skrifari misles ógreinilega ritað orð eða band; (4) skrifari breytir fornlegu málein- kenni; og (5) skrifari víkur óviljandi frá forriti en leiðréttir mistök sín. Þetta skýrir útgefandi rækilega með dæmum úr handritum Mattheus sögu og tínir einnig til orðamun úr öðrum áttum svo að úr verður einkar fróðleg lesning. I beinu framhaldi rekur útgefandi lið fyrir lið varðveislu texta Mattheus sögu og kemst
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212
Qupperneq 213
Qupperneq 214
Qupperneq 215
Qupperneq 216
Qupperneq 217
Qupperneq 218
Qupperneq 219
Qupperneq 220
Qupperneq 221
Qupperneq 222
Qupperneq 223
Qupperneq 224
Qupperneq 225
Qupperneq 226
Qupperneq 227
Qupperneq 228
Qupperneq 229
Qupperneq 230
Qupperneq 231
Qupperneq 232
Qupperneq 233
Qupperneq 234
Qupperneq 235
Qupperneq 236
Qupperneq 237
Qupperneq 238
Qupperneq 239
Qupperneq 240
Qupperneq 241
Qupperneq 242
Qupperneq 243
Qupperneq 244
Qupperneq 245
Qupperneq 246
Qupperneq 247
Qupperneq 248
Qupperneq 249
Qupperneq 250
Qupperneq 251
Qupperneq 252
Qupperneq 253
Qupperneq 254
Qupperneq 255
Qupperneq 256
Qupperneq 257
Qupperneq 258
Qupperneq 259
Qupperneq 260
Qupperneq 261
Qupperneq 262
Qupperneq 263
Qupperneq 264
Qupperneq 265
Qupperneq 266
Qupperneq 267
Qupperneq 268
Qupperneq 269
Qupperneq 270
Qupperneq 271
Qupperneq 272
Qupperneq 273
Qupperneq 274
Qupperneq 275
Qupperneq 276
Qupperneq 277
Qupperneq 278
Qupperneq 279
Qupperneq 280
Qupperneq 281
Qupperneq 282
Qupperneq 283
Qupperneq 284
Qupperneq 285
Qupperneq 286
Qupperneq 287
Qupperneq 288
Qupperneq 289
Qupperneq 290
Qupperneq 291
Qupperneq 292

x

Skáldskaparmál

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skáldskaparmál
https://timarit.is/publication/1141

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.