Ritröð Guðfræðistofnunar - 01.01.1991, Qupperneq 134

Ritröð Guðfræðistofnunar - 01.01.1991, Qupperneq 134
Jóhann Hannesson sálmaskáldsins H. A. Brorsons. Ræður Schartaus eru mjög lærdómsríkar, og mjög er til þeirra vandað. Þær vera vitni góðum prédikunarstíl frá tilteknu söguskeiði, en halda þó enn sínu gildi í nútímanum. Tveir mikilhæfir menn rétttrúnaðartímans, þeir Johan Amdt og Christian Scriver höfðu mikil áhrif á píetista, enda em verk þeirra með því fremsta í kristilegum bókmenntum lútherskum. Aðalverk Amdts er „Sannur kristindómur”, en verk Scriver ber heitið „Sjóður sálarinnar”. Á Norðurlöndum höfðu báðar þessar bækur mikil áhrif, og hafa reyndar enn. Varðandi þau erlendu rit, sem mest áhrif hafa haft á hérlenda prédikun, einkum meistara Jóns, vísast til formálans fyrir 14. útgáfu Vídalínspostillu, frá bls. XVIII og áfram. 12. Prédikun í öðrum kirkjum en lútherskum eftir siðbót Kaþólska siðbótin, sem í kirkjusögum er yfirleitt nefnd gagnsiðbótin af lútherskum mönnum, var ekki fólgin í eintómu afturkasti til þess ástands, sem áður var, heldur átti sér stað í kaþólsku kirkjunni raunveruleg siðbót og vakning. Menn tóku aftur að átta sig á gildi prédikunarinnar. Tekið var að vinna að endurbótum á prédikunartækni, að mörgu leyti hliðstætt við það, sem lútherskir fræðimenn tóku sér fyrir hendur í sínum kirkjum. Þó varð ekki þróunin eins í öllum löndum. Kirkjuleg mælskulist elfdist einna mest í Frakklandi. Þeir Bossuet, Bourdaloues og Massilion hmndu af stað andlegri hreyfingu, sem kunn er frá kirkjusögunni, og hún hafði áhrif utan rómversku kirkjunnar. Hvað prédikunina snerti vom þó áhrifin ekki að öllu leyti heillavænleg, þar sem of mikið var gert úr sjálfri mælskulistinni, en of lítið úr ritskýringu Ritningarinnar. Mælsku- snilld fomaldar var stæld meir en góðu hófi gegndi, og þennan hátt tóku sumir mótmælendur upp. Á vomm tímum em menn að vinna að rann- sóknum á þessum prédikunaraðferðum og áhrifum þeirra. Það hefir jafnan verið sameiginlegt kaþólskri prédikun og lútherskri að liturgískra sjónarmiða hefir jafnan gætt allmikið í gerð prédikunarinnar, þar sem hún er felld inn í liturgískan ramma og yfirleitt bundin við perikópur kirkjuársins. í svissnesku og frönsku siðbótarkirkjunum var prédikunin þegar frá upphafi svo til alveg slitin úr öllum tengslum við liturgíu og períkópu- kerfið. í Ziirich var kveldmáltíðin, það er „Aktion oder Bmch des Nachtmals”, hátíðleg haldin samkvæmt tilskipan Zwinglis með sérstökum guðsþjónustum. í þeim var ekki gert ráð fyrir neinni prédikun. Og í prédikunarguðsþjónustum fyrri hluta simnudags var heldur ekki gert ráð fyrir neinni kveldmáltíð. Þannig myndaðist innan reformuðu kirkjunnar alveg ný stefna í öllu helgihaldi. 132
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180

x

Ritröð Guðfræðistofnunar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Ritröð Guðfræðistofnunar
https://timarit.is/publication/1152

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.