Tímarit Máls og menningar


Tímarit Máls og menningar - 01.06.2013, Qupperneq 52

Tímarit Máls og menningar - 01.06.2013, Qupperneq 52
H e i m i r Pá l s s o n 52 TMM 2013 · 2 Brand. En har dog vist, – er troen sann, så slipper karlen tørrskodd over. Bonden. Ja, før i tiden; men i vår han går til bunns med hud og hår. Þetta er lykilatriði, það er hér sem manni á að skiljast að ofsatrúarpresturinn telur sig staðgengil Krists, ef ekki endurfæddan frelsara manna. Hann getur gengið á vatninu ef trú hans er nógu máttug. En hér er gengið of langt fyrir lúterskan únítara. Hann þýðir: Bóndinn En vakir eru víða þó og veikur ísinn; það er nóg. Brandur Við syndum þá. Bóndinn Við syndum? Nei, þú segir það, en gerir ei. Brandur Oss sýndi einn, sé sönn vor trú, að svífa má um vatn sem brú. Bóndinn Já, forðum, en á okkar öld er annað mál um vötnin köld. (Brandur 1898:5). Það er greinilega of stór biti í háls fyrir hinn íslenska prest að láta norskan kollega guðlasta. En skelfilega verður lausnin neyðarleg. Matthías kvartaði undan „rímlistar-manér“ Ibsens. Í öndvegiritinu Ibsens rimteknikk (Oslo 1955) sýndi prófessor Leif Mæhle hve snar þráður rímtæknin væri í list Ibsens. Það er kannski svo að „sléttubandagandreiðarbeizli“ Einars Benediktssonar hafi átt betur við en rasjónalismi séra Matthíasar? Eftirmáli: Um hvað er Brandur? Þegar þetta greinarkorn var að taka á sig mynd bar mér fyrir augu frábæra grein Terrys Gunnell, „Narratives, Space and Drama: Essential Spatial Aspects Involved in the Performance and reception of Oral Narrative“ í Folklore 33 (http:www.folklore.ee/folklore/vol33/terry.pdf). Hann segir þar svo makalausa sögu að mér fannst full ástæða til að biðja hann að leyfa mér að taka hana upp hér. Terry fjallar þarna, eins og titillinn bendir til, um áhrif aðstæðna, flytjenda og áheyrenda á merkingu þess sem flutt er. Hann nefnir þar eftirfarandi dæmi: A few years back, I was preparing to give a class on a play called Brand, written by the Norwegian playwright Henrik Ibsen. The play in question is epic in its dimen- sions. It deals with a man with a deep belief in God (Brand), who is prepared to lead his small township to near destruction as a means of bringing them closer to what he considers the real “heaven” and the real God. In the class, I had planned to discuss Brand’s tragic idealism and how he can be seen as a tragic hero, cursed with a tragic, human flaw of character. Half an hour before I left my office for the classroom, somebody called through the door, advising me to check out a news web-site as
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143

x

Tímarit Máls og menningar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Tímarit Máls og menningar
https://timarit.is/publication/1109

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.